Dere som har dårlig erfaring med Levaxin

[camomilla]

Dere som ikke har fått hjelp av Levaxin, og dere som attpåtil går opp i vekt med Levaxin: Brukte dere bare Levaxin eller tok dere Liothyronin i tillegg? Er det like dårlige erfaringer med kombinasjonsbehandling som med bare Levaxin?
Spurte Oftebro om hvorfor så mange hadde bedre effekt av Armour. Han sa at det var fordi Armour inneholdt så mye T3.
Har prøvd Levaxin i tre mnd. nå med bittelitt effekt, men han satte meg nå på Lio i tillegg. Skal nå ha 75 Levaxin og 30 Lio. Spurte hvorfor jeg ikke skulle opp i dose på Levaxin, men han sa det ikke var noe vits i siden jeg nå skulle få Liothyronin.
Skal teste dette i tre mnd.
Han sa at dyrehormoner brukt i idrettsmedisin hadde tatt livet av folk og at man ikke kunne vite med Armour fordi man ikke sjekket det hvis noen som brukte Armour døde at det var det de døde av.
Tror jo på det han sier, da - mannen er jo ikke dum, men jeg sa at hvis ikke dette virket, så ville jeg vurdere å gå over til Armour.

[baremei]

At folk i idrettsmedisin dør av det kan jo være fordi det er mange i kroppsbyggeridretten som bruker tyroxin for å deffe, altså øke forbrenningen for å minske fettinnholdet i kroppen, gjerne før konkurranser, og ikke permanent. Altså av og på og av og på. Og hvis de i utgangspunktet ikke trenger det og så "booster" kroppen vil jo det nødvendigvis være skadelig, spesielt for hjertet.

Men jeg synes dosen med Lio du har fått virker ganske voldsom - det vanlige er å ta 10 med Lio, og Levaxindosen da pleier å være mellom 100 og 125.

Enkelte trenger mer, men 30 virker litt ekstremt, i hvert fall til å begynne med.

Min dose med 2 1/4 grain Armour og 75mcg Levaxin tilsvarer omtrent 125 med Levaxin og 10 med Lio. Jeg har ikke regnet på det selv, men det var det overlege Norheim på Thyreoida-klinikken på Aker regnet ut for meg (bare så det er sagt: det er ikke hun som skrev ut Armour på meg, men hun har sett forskjellen med og uten og for henne er det greit da.).

Og at folk som dør blir sjekket for om Levaxin har skylda tror jeg ikke noe på - det er nok akkurat det samme uansett Levaxin eller Armour eller Lio eller alle slags kombinasjoner.

[camomilla]

Jeg skal ta 10 mikrogram tre ganger om dagen. Han sa at det som er vanlig dose på 10 som de fleste leger gir, er for lite.
Det jeg mente var, at hvis noen som tar Armour døde, så ble det ikke sjekket om det var Armour som har skylden, så da kan man ikke vite.
Men jeg er ikke så veldig bekymret for det egentlig...
Det jeg er mest opptatt av å vite er om de som er misfornøyd med Levaxin har prøvd kombinasjonsbehandling med Liothyronin, eller om de bare har prøvd Levaxin.

[baremei]

Jeg skal ta 10 mikrogram tre ganger om dagen. Han sa at det som er vanlig dose på 10 som de fleste leger gir, er for lite.

Joda, men det høres voldsomt ut likevel. I det minste som en startdose. Det gjelder nok for lio som for Levaxin, at man starter forsiktig og jobber seg oppover.

Det jeg mente var, at hvis noen som tar Armour døde, så ble det ikke sjekket om det var Armour som har skylden, så da kan man ikke vite.

Og som sagt: jeg tror ikke man vet det om Levaxin heller. Om man dør av for lite er det alle slags andre feil i kroppen, og dør man av for mye er det gjerne hjertet som har sviktet. At de klarer å finne ut om Levaxin eller Armour har skylda tror jeg ikke.

[Hansen]

Veldig intressant spørsmål det derre.
Jeg tror ikke det er Armours T3 som hjelper meg.
Jeg kan jo ikke vite dette, men skal prøve å føre noen observasjoner som kan illustrerere hvorfor jeg tenker slik.

Før jeg begynte med Armour prøvde jeg Liothyronin.
Den hjalp ikke meg - selv doser på 5x20µ/dag merket jeg ikke noe til.
Blodprøve av fT3 viste over 20, og jeg bråsluttet fra den dosen uten at jeg merket noen effekt av det.

Da jeg begynte på Armour normaliserte symptomene seg fort, men etter et år vel, kom jeg ned i en dødperiode og jeg tenkte at jeg ville øke dosen. Sakte og pent - og litt opp og ned og prøving ble det, fordi jeg prøvde jo å ta hensyn til blodprøvene - i for lang tid spør du meg.
Men, i hele fjor var jeg over 4G/dag - hele sommeren var jeg på 5G/dag.

5 Grain inneholder 190µg T4 + 45µ T3.
Jeg mener at det er vanskelig å se at jeg nyttiggjør meg T3 her. Især hvis den vektmessig skal erstatte 5 ganger T4.
Det ville i så fall innebære at om alt skulle vært T4 måtte den dosen vært 5x45=225+190=415µT4.

Og den er så stor at det er utenkelig at kroppen kan bruke den over så lang tid.
Så da er det to alternativer : enten virker ikke Armour sitt T3 på meg, eller så har jeg en mal-absorbsjon.
Jeg tok flere fT3-målinger som alle lå på 12-tallet, og det vil jo indikere at det er kommet inn i blodet. Instrumentene måle det, men kan jeg nyttiggjøre meg det ?
Det vet jeg jo ikke da.
Jeg kan bare trekke noe sluttninger ut fra tall og sette dem inn i et teorem - forsåvidt det samme som legene gjør, de vet ikke de heller.

Jeg syns man kommer i et dillemma mellom å stole på blodprøver - og mangelfull teori på området.

Så trådstillers undring fører til en ny undring - hva er det som er bedre da ?
Jeg mener - hvorfor virker Armour bedre på noen ? (på meg iallfall)
Det vet jeg jo heller ikke.
Forskjellene på Levaxin og Armour er mange og flere kan peke seg ut som sansynlige.
Jeg syns den viktigste rett og slett er at den ene er kunstig mens den andre er biologisk. Og det hører med at ingen av dem er laget av menneskets endokrine system og tilpasset dette.

Jeg vil jo fremholde at avstanden fra Armour til mennesket er mindre enn den er fra Levaxin, som jo ikke engang har med alt kjertelen produserer.

Kan forskjellen ligge i oss ?
Det er jo T3 som er stoffskiftehormonet.
Kan det være at jeg ikke kan bruke ferdigprodusert T3 ? Hverken biologisk eller syntetisk ? Kroppen min må lage sitt eget - bruke sitt eget produksjonsapparat (de-jodinasen) til å utforme hormonet ?
Det kan jo være en forklaring at det T3 som kommer fra Levaxin ikke er så bra som det T3 som kommer fra Armour ?
Altså at Armour sitt T4 lettere lar seg bearbeide til en T3 som likner på min ?

Teorier går også på at Armour har med seg verktøy som er nødvendig for nettopp å lage en T3 som kroppen kan bruke.
Feks. vet man jo at T2 inngår i enzymet som omdanner T4 til T3.
Om dette var tilfelle hos meg skulle jeg vel fungere på en blanding - og det gjør jeg ikke.

[Hansen]

Skremselspropaganda.
Det er det værste jeg vet ! Jeg tolker det umiddelbart som at folk enten er kjøpt og betalt eller at de er fordomsfulle av en eller annen art.
Uansett er det over og ut og kroken på døra for slikt.
Fordommsfullehet er ensporehet og ikke brukbart å ha med seg i en utredning som kan ta mange personlige retninger.

Grisen har ingen zonoser.
Den har ingen kjente sykdommer som smitter mennesket.
Flere bovine arter har det, feks. CFJ og skrapesyke.
Enda bruker vi mat fra disse dyrearter som ikke er varmebehandlet.
Spekeskinke er jo mat fra gris som ikke er varmebehandlet og den går jo ned uten at noen blir syke.
Skulle man ikke kunne spise noen milligram fra den delen av dyret som er gunstig for oss ?
Dette mener jeg er en fordomsfull og tullete argumentasjon av verste sort !

Armour lages av frysetørrede grisekjertler av utvalgte dyr.
Det stilles strege krav til dyrehelse - de må feks aldri få legebehandling.
Så er fremstillingsprosessen etterhvert så avansert at alt vev fra kjertelen er borte.
Det vil si at det er ikke noe gris igjen der - bare hormoner og deres nødvendige bindingsproteiner.

Jeg mener også at folk som sitter i en fagrolle og som har stor innflytelse på andre mennesker må sette seg inn i hva de uttaler seg om !

Jeg kan berolige deg med at ingen har død av Armour !
Armourliknende medikamenter var jo enerådende i 100 år før man i 1970 fant ut an man kunne produsere kunstige molekylære former som liknet på menneskelige hormoner.
Levaxin er en hormonhermer.
Den er kunstig produsert og er i et microskop helt lik. (det er en Rolex fra Taiwan også, men er den like god?)
Mange kan bruke den - mange kan omsette den til brukbare stoffskiftehormoner.
Men ikke alle.

[camomilla]

n'finn du er helt rå! Takk for svar.
Ja jeg tror at mennesket nyttegjør seg bedre av biologisk materiale.
Jeg sa til Oftebro at i 2008 har de vel ganske sikre metoder og laboratorier til å få frem et rent produkt, men nei. (Han er vegetarianer, jeg tror det er grunnen.)
Han mener at noen kan ha blokkerte reseptorer slik at ikke hormonet fester seg (blir det T3 eller T4 ?). Reseptorene kan være blokkert av avfallsstoffer.
Er det ikke allerede T1 og T2 i T3 og T4?
Jeg skjønte ikke helt: mener du at T4 er bortkastet hvis man ikke kan omdanne det til T3, og at man da i teorien egentlig kun trenger tilførsel av T3? Og at da må T3-dosen tilsvare en T4-dose.
At noen responderer bedre på naturlige hormoner er jo logisk. Man satte jo inn hjerteklaffer fra gris hos de med hjerteklaffsvikt uten at det var farlig.

Han sa jeg har en svikt i skjoldbruskkjertelen. Det betyr at noe av den virker. Nå som jeg tar Levaxin og Liothyronin, så vil kjertelen etterhvert miste hele sin funksjon, ikke sant?
Kan det være sånn at inntil den er helt inaktiv så responderer man bedre på hormontilførsel. Så den dagen den har mistet sin funksjon kan man oppleve stagnasjon i behandlingen og må øke dosen f.eks. ? Og da har man kanskje bedre nytte av naturlige hormoner. I don't know.

[Hansen]

Kjertelen produserer sånn 75% T4 og 20% T3.
T4 brukes ikke av kroppen før det blir omdannet til T3.
T4 fungerer som kroppens lager av stoffskiftehormoner og blodets proteiner er lageret. T4 binder seg til dem og avgir langsomt den mengde som er nødvendig i en kontinuerlig strøm. De heter fritt T4.
Derfor er det helt nødvendig at kroppen har T4.
Man har forsøkt å gi bare T3 og det går ikke !
En kan lure på hvorfor kroppen på den måten har to kilder til det vi definerer som det samme.
Kanskej tar vi feil ?
Hva som ser ut som det samme for oss behøver ikke være det. De to T3-ene kan feks. ha forskjellig bruksområde - vi vet ikke det, men fordi de er like å se til tar dagens arbeidsteori det som en selvfølge at de også fungerer likt.

Den T3 som kommer fra T4 har vært 3 uker på lager og er følgelig eldre enn den som kommer direkte fra kjertelen.
Og det er bare en observasjon alle kan gjøre og jeg synes det er underlig at alle slike forhold ikke undrer fagkunnskap og forskere på et såppass nivå at det trykkes noe om det.
Men igjen - en dåre kan spørre ------

T3 - eller fritt T3 er kroppens stoffsikftehormon, og må tilføres kontinuerlig fra denne prosessen. Det er også derfor du får den i 3 dagsdoser med passe mellomrum, men det beste er jo at den kommer når kroppen selv bestemmer når den vil ha den. Og det er vi avskåre fra.

Man forsker på fenomener som likner litt på det du skriver om at T3 ikke fester seg. Man mener at antistoff som lekker ut av kjerteln danner forbindelser som kan hindre at T3 trenger inn i cellene.
Men teorien kan ikke berøre alle.
Ikke alle har antistoffer.
Hos 90% av dem som får lavt stoffskifte starter det med at antistoffer knuser kjerten. Antistoffene dannes jo mot kjertelvevet, og når det forsvinner så forsvinner også antistoffene (hos de fleste).
Så hos mange av de som har hatt lavt stoffskifte i lang tid har ikke antistoff mer. Likevel fungerer de dårlig.
Det er heller ikke sånn at de fleste får det bedre etterhvert - det er motsatt.

[Hansen]

Svikt i skjoldbruskkjertelen.
Er jo en upresis antydning.
Hypothyreose er også det. Det betyr bare "noe med skoldbruskkjertelen som gjør at den ikke produserer nok". Og det er ingen diagnose, bare en antydning om hvor en eventuell diagnose finnes.
Så det er mange som ikke har en diagnose som likevel må spise thyroxin.
Thyreoiditt er en betennelse i kjertelen og det er en diagnose.
De fleste har jo den diagnosen. (samme som Hashimotos)

Hvis du ikke har noe mer presist en "svikt i skoldkjertelen" så burde du prøve å få det. Utredning før behandling er ofte en mulighet man bare har engang og som det etter en behandlingsdstart med medikamenter er umulig å gjennomføre.
Det viktigste er vel å utelukke at andre forhold i kroppen gjør at stoffskiftet er lavt. Dernest fastslå hvilke antistoffer som er involvert.

Mange som har gått lenge å slitt har ikke denne muligheten lenger og må gå raskest mulig i behandling.
Da faller ofte TSH så mye at kjertelen ikke stimuleres til produksjon og kroppens tilbakedanningssystem setter igang å minske kjertelen. Oftest er dette like greitt - kjertelen er syk og blir i verste fall borte bare litt før den ellers ville, man forkorter bare det u-ungåelige.

Det er antistoffer av anti-TPO typen som er vanligst, og som er de eneste kjerteldestruktive. De finnes altså inne i kjertelen og lekker bare ut i blodet når prosessen han kommet et stykke - og da er det for sent. Man har p.t. ingen effekltive botemidler.

Antistoffet blokkerende TRAS er sjeldent, men viktig å avsløre.
Dette fører til at kjertelen mister sin TSH-stimulans og tilbakedannes selv om denne er helt iorden og tilstanden er kurabel.

[nora]

Det er nok flere som dør av mangel på behandling med thryeoideahormon enn av overdose armour eller thyroxin.
Omtrent tre år siden døde en kvinne i Frankrike fordi en slankeklinikk delte ut naturlig thyroxin i øst og vest, stor skandale. Ble forbudt etterpå.

Her er en artikkel fra 2008 i legetidsskriftet om noen som døde av hypothyreose:
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1661482