Litt humor- "alvor" i hverdagen:-)

**ella** · 06-06-05, 21:08

Jeg ble nylig diagnostisert med ANK (Aldersbetinget Nedsettelse av Korttidshukommelsen) .

Slik viser symptomene seg:

Jeg bestemmer meg for å vaske bilen. Når jeg er på vei ut i garasjen, oppdager jeg posten på bordet i gangen.
Best å sjekke posten før jeg vasker bilen, sier jeg til meg selv.

Jeg legger bilnøklene på bordet, kaster reklamen i papirkurven under bordet og legger merke til at papirkurven er full. Derfor legger jeg regningene og et brev med en svarsending på bordet og bestemmer meg for å tømme papirkurven først.

Ettersom jeg tross alt går forbi postkassen for å tømme papirkurven, kan jeg like gjerne sende svarmeldingen samtidig. Men da trenger jeg en
kulepenn. Pennene mine ligger på skrivebordet på kontoret, så jeg går inn på kontoret hvor jeg finner flaske juice som jeg har begynt å drikke av.

Jeg skal begynne å lete etter en penn, men først må jeg sette vekk juicen så jeg ikke søler den på skrivebordet. Juicen holder på å bli varm og bør settes i kjøleskapet. På vei til kjøkkenet med juicen får jeg øye på en blomstervase som står på benken.Blomstene trenger vann, så jeg setter fra meg juicen på bordet.

Da ser jeg lesebrillene mine, som jeg har lett etter hele formiddagen. Det er best at jeg legger dem på skrivebordet mitt, men først skal jeg vanne blomstene. Jeg legger fra meg brillene på kjøkkenbenken og fyller en vannkanne med vann.

Da får jeg plutselig øye på fjernkontrollen til TV-en. Noen har lagt den på kjøkkenbordet. I kveld når vi skal se på Tv kommer vi til å lete efter fjernkontrollen, men ingen kommer til å huske at den ligger på kjøkkenbordet. Jeg bør legge den på plass, men først skal jeg vanne blomstene. Jeg heller litt vann i vasen, men det meste havner på gulvet. Jeg legger tilbake fjernkontrollen på bordet og går for å finne litt tørkepapir.

Så går jeg ut på gangen igjen for å prøve å huske det jeg hadde tenkt å gjøre. Ved dagens slutt er bilen fremdeles skitten, svarsendingen det hastet med, er ikke sendt, det står en flaske med varm juice på benken, blomstene er visne, jeg kan ikke finne noen kulepenner, jeg kan ikke finne fjernkontrollen til TV-en, jeg kan ikke finne brillene mine, og jeg aner ikke hvor det er blitt av bilnøklene.

Jeg prøver å forstå hvorfor ingenting er blitt gjort i dag.

Det er forbløffende, for jeg vet at jeg har vært opptatt hele dagen og jeg er helt FERDIG.

Jeg forstår at dette er et alvorlig problem, og jeg skal søke hjelp for det, men først skal jeg sjekke e-posten min.

Kan du ikke være så snill og gjøre meg en tjeneste?

Send denne melding til alle du tror vil sette pris på den, for jeg kan ikke huske hvem jeg allerede har sendt den til .....

- men er det ikke slik det er???

**Hilma** · 08-06-05, 00:55

Hei Ella!

Akkurat slik er det!!!!! Godt fortalt!

MEN: Jeg er bare 32 og har det på nøyaktig samme måten, så hvor "aldersbetinget" dette er setter jeg et stort spørsmålstegn ved. Jeg for min del tror det er hypo'en.

Utrolig viktig å ha selvironi og le av seg selv av & til!... Selv om det er med blandede følelser:

Klem, Hilma