Viser søkeresultater 1 til 10 av 22
-
25-03-08, 22:48 #1
Om å ha tillit til legen.. Hypokonderi.
Finn skrev et innlegg om faren for å bli stemplet som Hypokonder, og det fikk meg til å tenke..
Hvis vi ikke kommuniserer med legen, så skjer det jo heller ikke noen fremgang mot det å bli bedre tenker jeg. Det er ikke noen tvil at vi som har "kvinnesykdommer" og som ikke følger normen, lett kan pådra oss å bli vurdert som helse opptatt (hypokonder). Men på den andre sien så vil jeg jo si at hvis man driver skikkelig undersøkelse av fysikken sin, så vil man som oftest ha rett, og at det igjen vil vise seg klinisk. Det kommer jo selvsagt an på om man er nøysom og gjerne litt skeptisk i framgangsmåten. Blir vi for ivrige kan vi som alle andre føre oss selv ut på ville veier ;)
Jeg vil helt automatisk tenke at vi ikke ville komme langt ved å la være og diskutere med legen. Jeg ber min lege spekulere og jeg deler noen av de tingene jeg spekulerer i. Jeg tviler at han setter hypokonder i margen for å si det slik. Men det er vel heller ingen tvil om at jeg er syk, og han må heller kjefte på meg for jeg har en tendens til å underdrive mine plager, enn at han skriver jeg er sykelig sykdomsopptatt. ;)
Jeg må si at jeg har øtt leger av motsatte kaliber også. Jeg har en lang og vanskelig historie i forhold til leger og helsevesen pga stoffskiftet. Så jeg er fullstendig klar over hvor jævlige leger kan være med folk.
Hva tenker dere om alt dette? Er det mange som har blitt møtt som hypokonderaktig eller verre der ute i helse Norge?Hilsen Anne Ma
Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.
-
26-03-08, 05:01 #2
ja faktisk..
Har jeg følt at jeg har blitt stemplet som hypokonder.. har gitt opp å gå til lege. Har "gått bakveien" for å bli utredet via medi 3 og videre derifra. Synd og skam at det må være slik i helse norge. Har brukt masse ressurser på å "utrede meg selv". Kjekt å høre at det fins leger som bryr seg også, Anne Ma!
Bra å treffe andre med hypothyreose som vet hvordan jeg har det.
Armour 3 grain/ dag fordelt på to doser siden 17/5- 14
-
26-03-08, 12:27 #3
Hei Rigg
Det er vel alltid slik at noen må bekrefte regelen. ;) Og det er jo det som er det som er interessant egentlig, er det slik at man må passe seg for hva man sier der ute? Eller er det bare ukunnskapen som regjerer?Hilsen Anne Ma
Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.
-
26-03-08, 12:35 #4
At fastlegene ikke kan nok er EN ting...den verste opplevelsen hadde jeg nok når jeg var hos endo, fordi når man skal til spesialist håper man og kanskje nesten forventer å bli forstått og bli tatt på alvor. Men det er hittil den verste opplevelsen jeg har hatt hos lege, at det går an å være så innsnevra og nedlatende og nesten smile i skjegget av alt jeg sa. Det var kun blodprøveresultater - resten var døve ører. Utrolig skuffende og vond opplevelse når man er på sitt dårligste og trenger hjelp..... At man i ettertid har fått kranglet seg til Levaxin og opplevd å bli bedre er jo bare ett bevis på hvor innsnevra det opptres rundt omkring i legestanden.
Fjernet halve skjoldbruskkjertelen grunnet godartet knutestruma des 2005.
Startet med 50mcg Levaxin i mars 2007, har i 2008 økt til 100mcg. Sluttet på lev midt i juni 08 for å teste.
-
26-03-08, 12:40 #5
Men tror du at hvis du forteller legen hvordan du har det og hva du tenker og spekulerer på, så vil du bli stemplet hypokonder. Nå som du har fått diagnosen?
Hilsen Anne Ma
Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.
-
26-03-08, 12:42 #6
Vet ikke...er litt på kant med legen min siden han hele tiden "glemmer" at jeg er operert (jeg hadde annen lege i annen by den gangen alt ble oppdaget). Uansett, syns det er lettere å gå til legen nå som jeg har lært så mye her inne og kan si fra litt mer. Forstår mer...
Fjernet halve skjoldbruskkjertelen grunnet godartet knutestruma des 2005.
Startet med 50mcg Levaxin i mars 2007, har i 2008 økt til 100mcg. Sluttet på lev midt i juni 08 for å teste.
-
26-03-08, 12:44 #7
Ja det er gjerne det som er forskjellen hos meg også. Legen vet jeg vet og ikke lar meg kostes bort særlig lett ;)
Hilsen Anne Ma
Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.
-
26-03-08, 12:45 #8
I det daglige er det greit, altså når formen er tilnærmet normalt. Verre å stå på krava og være sta når man er litt syk og svak og skjelven i stemmen...
Fjernet halve skjoldbruskkjertelen grunnet godartet knutestruma des 2005.
Startet med 50mcg Levaxin i mars 2007, har i 2008 økt til 100mcg. Sluttet på lev midt i juni 08 for å teste.
-
26-03-08, 12:48 #9
JEPP!!!
Jeg har det akkurat som deg. Jeg lar være å "krangle" i lange perioder om gangen, for det koster alt for mye. Jeg er blitt konflikt-sky etter jeg ble så dårlig med stoffskiftet. Noe jeg aldri har vært, men når energien er under bordet er lysten til å bråke mindre ;)Hilsen Anne Ma
Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.
-
26-03-08, 12:49 #10
Ã… HERREGUD, dette er jo meg Ikke at det er noe å le av, det er fælt å ha det sånn.... Jeg også er kjempekonfliktsky og veldig hårsår, så holder meg unna å si meningen min ofte fordi jeg må passe på tårene. Dette gjelder jo da både i forhold og på jobb osv. Og det blir lett å bure seg litt inne innimellom....Det er liksom ikke meg å være sånn!! Det vet jeg. Men det hjelper jo lite.
Fjernet halve skjoldbruskkjertelen grunnet godartet knutestruma des 2005.
Startet med 50mcg Levaxin i mars 2007, har i 2008 økt til 100mcg. Sluttet på lev midt i juni 08 for å teste.
Bokmerker