Pasientopprør i en absurd verden

[Vigdis]

For noen år siden, mens jeg ennå var frisk, levde jeg med mange illusjoner – det ser jeg nå.
Jeg trodde f.eks. at leger var kunnskapsrike, kloke mennesker som nærmest så det som en livsoppgave å hjelpe syke mennesker. Jeg trodde at NAV var et støtteapparat og jeg trodde at helsemyndighetene ville ta ansvar dersom det viste seg at deres tiltak hadde skadet noen. Jeg trodde også at legemiddelindustriens fremste mål var å produsere medisiner som skulle gjøre folk friske og jeg var av den oppfatning at aktører innen helsebransjen hadde idealistiske drivkrefter. Og på toppen av det hele trodde jeg at journalister hadde yrkesstolthet. Akk o ve så naiv jeg har vært.

Innimellom har jeg lyst å grine – men det må jeg for all del ikke gjøre for da kan noen tro at jeg er deprimert og da får de jo rett alle de som tror at ME er psykisk.

Jeg har mistet mange illusjoner siden jeg ble syk men jammen har jeg lært mye også. Noe av det viktigste jeg har lært er at det er forskjell på folk; det er de som er fornøyd med seg selv og tingenes tilstand og så har du de som drar verden fremover.

Jeg anbefaler å lese hele innlegget http://melivet.com/2013/05/06/pasien...absurd-verden/

[Anisa]

Alt du finder, Vigdis.

Jeg anbefaler å lese hele innlegget http://melivet.com/2013/05/06/pasien...absurd-verden/

"Innimellom har jeg lyst å grine – men det må jeg for all del ikke gjøre for da kan noen tro at jeg er deprimert og da får de jo rett alle de som tror at ME er psykisk.

Men så slår jeg på dataen. Jeg kommer meg ut i verden via internett. Her møter jeg mange i samme situasjon som deler kunnskap og erfaringer og jeg finner verdifull informasjon i forskningsrapporter fra hele verden. Jeg møter mennesker som er fortvilte over arrogante leger og deres mangel på kunnskap. Jeg ser at mange har det verre enn meg i livet og jeg ser at folk støtter hverandre og står sammen. Pasienter tilegner seg kunnskap og erfaringer som de deler, det virker som om folk tar skjeen i egne hender."

Egne hænder, folkens. Egne hænder... HØRT!