Fordøyelse og energitap

[Bettie B.]

I mange år nå har jeg hatt episoder flere ganger i året, hvor jeg plutselig får løs mage, uten å ha spist eller gjort noe som tilsier det. Forstoppelse, som er det klassiske symptomet på hypothyreose, har jeg nesten aldri hatt, unntatt da jeg var gravid. I de periodene hvor allmenntilstanden er bra, er fordøyelsen også regelmessig og bra.

Så kan det plutselig bli løs fordøyelse - og samtidig synker allmenntilstanden og energinivået til null eller deromkring. Det er helt tydelig at det er en sammenheng her, først fordøyelsessymptomene, og så forsvinner energien. Virker som om kroppen kvitter seg med væske, for fingrene blir mindre hovne. Samtidig merker jeg at det er aktivitet i skjoldbruskkjertelen, som jeg ellers ikke kjenner noe til i gode perioder.

Noen som kjenner seg igjen i beskrivelsen, eller har forslag til forklaring på hva det er som skjer? Livet blir liksom litt uforutsigbart med disse svingningene, hvor energien forsvinner.

[Blondie]

Vel, dette blir i all hovedsak spekulasjoner. Men i det internasjonale stoffskiftemiljøet spekulerers det mye i om det kan være en underliggende glutenintolleranse bak stoffskifteproblemer. Noen har slike symptomer som du beskriver, andre sliter med forstoppelse. Det er nok derfor det er så mange herinne som snakker varmt om lavkarbokost også. Lavkarbo kost kan man velge til å være naturlig glutenfritt. Glutenfritt mel er veldig prossesert mat og har samme effekt på kroppen som hvitt mel. Mange herinne er også testet for glutenintolleranse, mange uten funn. For ikke lenge siden stod det en artikkel i tidsskriftet den norske legeforening at glutenintolleranse oppstår selv uten funn på verken blodprøver eller tarmbiopsi. Vi som har tatt blodprøver og ikke tarmbiopsi bryr oss ikke så mye om denne biopsien, fordi effekten av kostholdet er det eneste svaret vi trenger. At du får nedsatt energi etter slike runder som du beskriver er ikke så rart. Kroppen din har da kvittet seg med både salt og væske og resultetet blir slapphetsfølelse. Spiser du glutenfritt? Kanskje det hadde hatt effekt på magen din?

[Tily]

Jeg har hatt veldig positiv erfaring med å kutte ut alle typer korn. Spiser mer fisk, grønnsaker og kjøtt, og baker "brød" basert på mandel- eller kokosmel. Der finnes flere oppskrifter på slike, noen av dem er det forskjellig kli og fiber i, det utelater jeg bare. Jeg følger ikke strikt lavkarbo-kosthold ,da jeg spiser litt poteter og frukt.

Dette bør du prøve

[Bettie B.]

Takk til begge! Da jeg først oppsøkte privat lege for å be om Armour, ble det tatt blodprøver for å se om det slo ut på cøliaki, det var en kjent sammenheng fikk jeg høre, der. Endokrinologen på Aker derimot, som jeg var hos noe seinere, bare fnyste av det ... Nå slo ikke mine prøver ut på cøliaki, men det kunne uansett være en sammenheng sa legen, den gangen. Det finnes så mye forskjellig i gluten som en kan reagere på, men jeg fikk i hvert fall ikke utslag på de mest vanlige testene.

Det rare er at det kan fungere fint i månedsvis, både fordøyelse og allmentilstand, og så kommer en sånn greie og slår beina under meg. Uten at jeg har spist eller gjort noe annet enn det jeg pleier, så det er liksom ingen åpenbar årsak. Samtidig som dette skjer merker jeg at jeg har en skjoldbruskkjertel hvor det er (sannsynligvis autoimmun) aktivitet. Det kan enten være at det begynner der, og at den er årsaken til at fordøyelsessymptomene kommer, eller det kan være at den autoimmune aktiviteten tar seg opp når fordøyelsen ikke fungerer - men det blir jo bare spekulasjoner, som du sier Blondie.

Noe av det vanskeligste en kan gjøre, er å endre på vanene sine. Det er vel en erfaring som alle gjør seg, som skal komme noen vei med røykeslutt eller vektnedgang. Matvanene mine har vært med meg i ganske mange år nå, og jeg kjenner at jeg kvier meg for å legge om på dem. Innkjøp og matlaging er rutiner som går mer eller mindre av seg selv, med nåværende kosthold. Skal jeg legge om til glutenfritt eller lavkarbo, krever det en ganske stor innsats, med energi som jeg for tiden ikke har, dessverre. Og i de periodene hvor allmentilstand og fordøyelse er bra, mangler jeg motivasjon til å legge om, fordi tingene fungerer så bra ....

[Fruemå]

Hei

Min lege på Heggeli snakker nu om stenalderkost mer enn lavkarbo. Jeg spiser min lavkarbo light for vi skal ikke ha så masse protiner har jeg hørt. Lykke til til deg

[Blondie]

Skjønner deg veldig godt. Det å legge om kostholdet etter 40 år var et høyt fjell å klatre for min del også. Men det eneste jeg kan si deg er at det er verdt det. Det er et par måneder med litt uff og akk, og nå etter et og et halvt år på lavkarbo skjønner jeg liksom ikke problemet. Det handler egentlig mest om planlegging. Og det er viktig når jeg er på jobbreiser og slikt. Men lørdag er fridag. Da spiser jeg hva jeg vil og unner meg litt ekstra. Les denne bloggen for litt ekstra inspirasjon hvis du ønsker det:
http://www.paljabekk.com/

[Bettie B.]

Takk for linken, skal se nærmere på den!

Ett av hindrene for å legge om kosten, er at vi er flere i denne husholdningen, med minst like innarbeidete matvaner som meg. For dem vil jeg anta at det å leve uten brødskivene er nærmest utenkelig. Bor du sammen med familien, og hva gjorde du i så fall for å løse det? Her tror jeg det ville blitt eget kosthold spesielt for meg - og dessuten er det vanskeligere å holde seg unna brød når det stadig er tilgjengelig i brødboksen ... ?

[Pingvinen]

Jeg deler hus med mann og fire voksne sønner.
I brødboksen finnes det grovt brød, i kjøleskapet ligger dr.Hexebergs brød som jeg spiser, og så lager jeg lavkarbo og glutenfrie rundstykker eller scones og også lavkarbo og glutenfrie knekkebrød..

Brødet i brødboksen rører jeg ikke.
Dr. Hexebergs brød oppbevares i kjøleskapet og holder i to uker.
På kjøkkenbenken oppbevarer jeg knekkebrødene, også laget fra dr.Hexebergs bok. De holder seg sprø og gode "i evigheter" og er enormt populære også hos innbarka korn og potetspisere
Til lunsj smeller jeg sammen rundstykker eller scones; disse er både lavkarbo og glutenfrie, og så gode at til og med de som elsker vanlig brød, benker seg rundt bordet for og spise.

Da jeg gikk over på lavkarbo for to år siden fordi JEG måtte det for og kontrollere diabetesen min, hadde jeg tenkt at de andre kunne fortsette og spise sin mat. Problemet med maten jeg laget til meg selv var at den er så god at gjengen min kjapt gled over til og bli lavkarbere de også , selv om de ikke lever så strengt som meg.

Fruemå;
LCHF betyr at karbohydratene senkes og fettet økes, men proteinene skal være uforandret.
Steinalderkost er en av lavkarbo-diettene (lavkarbo i seg selv betyr bare at karbohydratene er under 150 pr.dag)
I dagens diettjungel er det noen som har fettskrekk; de kutter karbohydrater, øker proteinene og holder fettet lavt. Dette er ikke LowCarbHighFat men LCHP, og utifra det jeg kjenner til, ikke noe jeg vil ptøve iallefall.

[Fruemå]

Hei
Takk for avklaring. Jeg måtte ned på 10 til 20 kabo pr dag da jeg skulle ned i vekt. Registrerte det på diett.no som er gratis. Så etterpå økte jeg noe da jeg savnet mer salat og en frukt av og til. Nu er jeg mer obs på å få i meg fisk i allefall to ganger i uken. Dette fordi jeg føler meg lettere med det i magen. Men streng lavcarbo var det eneste jeg gikk ned med. Så jeg vet hva som må til.
Har tatt en ny test og jeg er ikke allergisk for gluten. Så jeg har bare melk, eggehvite og mais å passe på.

Det er så kjekt å "kaste ball" dette fungere for meg. Så kan vi hente det som vi tror passer en selv. Jeg har holdt på med å spise næringrikt og ekte mat i mange år. Det å blir mer og mer rendyrket i sine valg har for meg tatt tid. Som du opplever gjør også jeg, mennene følger med.

God matdag til dere alle

[Bettie B.]

Eller - sammenhengen kan være at når det kommer et autoimmunt angrep på skjoldbruskkjertelen, frigjøres det mer thyreoideahormon, fra den resten av kjertelen som ikke er ødelagt. Mener jeg leste noe om det i et av Anisa sine innlegg? Sammen med det jeg tilfører av medisiner, gjør det at mengden thyreoideahormon blir for stor, slik at den løse magen er et hypersymptom. Hadde også antydning til hjertebank i går.

Jeg synes ofte det kan være vanskelig å skille mellom hypo- og hypersymptomer, uopplagt og tiltaksløs er jeg enten det er for mye eller for lite. Det jeg merker det best på er litt uro eller hjertebank når det er for mye hormon, og når det er for lite blir jeg trist for ingenting.

Det kan selvfølgelig fortsatt være en sammenheng med glutenintoleranse, for eksempel som årsak til den autoimmune prosessen. Det blir spekulasjoner igjen, men greit å få noen tilbakemeldinger på tankene