Siljenta

[Siljenta]

Jeg fikk diagnosen hypothyreose for 5 år siden. Jeg fikk beskjed om det på telefonen av kontordama på legekontoret mens jeg sto på jobb.. Jeg dro på skuldrene å tenkte at lavt stoffskifte er vel ikkeno stress.. sykdommen har jeg nok hatt i ett par år før jeg fikk vite også. Da jeg kom til legen for å få informasjon om det så tok legen så lett på det, så da gikk jeg fra legekontoret med en resept i handa og i god tro om at ingenting var feil med meg. det inntrykket jeg fikk var at lavt stoffskifte var på lik linje med da jeg fikk beskjed om at jeg hadde for lite jern i blodet. Spis leverpostei...

Den troen har jeg altså gått med i 5 år. Det var ikke før jeg fant dette forumet at jeg forsto at jeg ikke er den late jenta som jeg alltid har trodd jeg har vært. Jeg har jo lest litt om symptomer på nettet, så har visst at det kanskje hadde noe med saken å gjøre. Jeg har hele tiden følt at jeg er en lat drittunge som til tider ikke orker å gjøre noe, som kan ligge å sove til 15.00 på dagen, komme for sent til skole og jobb. Jeg ble faktisk kastet ut av skolen etter første termin, 2året på vgs pga. forsentkomming, rett og slett fordi jeg ikke har klart å komme meg opp. jeg har følt meg utslitt etter den minste lille ting. folk rundt meg har klaget på hvor lat jeg er, at jeg er tiltaksløs og kjedelig. jeg har følt meg totalt misslykket, å jeg har presset meg selv til å komme meg opp av sofaen å være sosial. jeg vet ikke hvor mange kvelder jeg har grått av utmattelse, å da har jeg følt meg enda mer misslykket fordi jeg ser folk har så mye mer overskudd og energi enn meg. Har lurt mange ganger på hvorfor jeg ikke kan være som alle andre..

Noe jeg kanskje ikke har nevnt er at jeg går umedisinert, rett og slett fordi jeg hele tiden har trodd at det bare var en filleting som ikke hadde noe å si på livskvaliteten min...... helt til jeg starta å lese på dette forumet.. Jeg starta å gråte flere ganger over ting jeg leste, for diverse ting gjenkjente jeg meg så godt i at jeg nesten skulle tro jeg hadde skrevet det selv. det ble en blanding av glede og fortvilelse.. glede for å endelig få vite at jeg ikke er alene, å at jeg ikke er den late jenta jeg alltid har fått høre at jeg er, og som jeg selv har trodd. også fordi nå vet jeg at noe kan gjøres, å jeg kan kanskje leve litt jeg også. fortvilelse fordi jeg ikke vil ha en sykdom som preger livet mitt, og fordi jeg leste på forumsiden som heter "lavt stoffskifte og dødlighet". tenker også på hvor anderledes livet mitt kunne ha vært hvis jeg hadde gått på medisiner, jeg hadde kanskje klart å fullføre skolen? kanskje kunne jeg holde på en jobb i mer enn ett år? (sluttet pga. utmattelse). kanskje jeg ikke hadde mistet så mange venner, fordi jeg heller valgte å være asosial?

Grunnen til at jeg søkte etter info om hypothyreose var fordi en venninne av meg fortalte meg at det ligger mer i det enn jeg tror. Hun hadde skjønt det, men jeg trodde henne ikke. jeg valgte uansett å google det fordi jeg har vært så utrooolig sliten i det siste, å det skader jo ikke å ta ett lite google-søk. ett søk som nå viser seg at jeg kanskje får forvandlet livet mitt fullstendig.. er i allefall lov å håpe! i allefall, jeg har vært så sliten og tiltaksløs i en langlang periode nå, å har gått arbeidsledig i noen måneder. pappan min har masa no ekstremt på meg når det gjelder å skaffe meg en ny jobb, etter en stund braset jeg ut i sinne å sa at han til helvete skulle slutte å mase. jeg synes det var mye lettere å bli sint, fremfor å si at jeg var sliten.. hva er det for no unnskyldning liksom? han ga seg med å mase, utrolig nok, men jeg må jo få meg en jobb, selv om jeg får tårer i øynene bare å tenke på det.

Legen min sa jeg hadde ekstremt lavt stoffskifte, å jeg vet jeg burde starte på medisiner. problemet er at jeg ikke har penger til lege/blodprøve/resept/medisiner. Vet at økonomi ikke hører til i dette forumet, men det blir ett problem i ett problem for meg iom. at jeg ikke jobber, å jeg er så dum-sta at jeg ikke vil gå til nav å få hjelp. jeg lever på dagpenger som skal dekke husleie og en regning jeg nedbetaler, etter de to tingene er betalt har jeg ca 460kr igjen i mnd som skal dekke mat og røyk, så lege blir automatisk utelukket, selv om det på sikt kan hjelpe meg å komme meg ut i jobb igjen. en annen ting er at jeg er skrekkelig redd for blodprøver. jeg takler det ikke, å det har vært hovedsaken hele veien til at jeg ikke har gått på medisiner. jeg får helt noia av det, å når blodprøven er tatt, så føler jeg meg ikke lettet, starter spontant å tenke på at det kun er en mnd til neste gang. men jeg må vel bare bite i det sure eple å hive meg ut i det.

Det var litt deilig å få skrive det ned, for dette er noe jeg aldri noen gang har fortalt til noen, fordi jeg har trodd selv at jeg var en sippeunge uten like! og at jeg vet at ingen ville forstå. jeg viste pappa en faktaside om hypothyreose da jeg fikk diagnosen, ikke var han intr i å lese det, å det han leste trodde han vel ikke på, å jeg klandrer han ikke, for jeg trodde det jo ikke selv. det ble for "oppned" å lese på legesider-på-nett.. det var så uekte og så upersonlig på en måte.. kanskje jeg burde vise han dette forumet? det er viktig for meg at de rundt meg forstår. det har vært ett savn. nå som jeg forstår selv, så er det allefall viktig for meg at de nermeste også vet hvordan det er.. hvis ikke tror jeg at jeg vil stå på stedet hvil.

åguuud så deilig det var å skrive ned så mye frustrasjon og tanker jeg har hatt gjennom årene.. og GUUUD så deilig det var å få en bekreftelse på at jeg ikke er alene.. takk til dere som gadd å lese dette her, om det er noen da.. :P

Jeg skrev ett spørsmål på en tråd:

"Jeg sitter nå å skal skrive en mail til pappa om litt informasjon om hvordan det er å leve med hypothyreose, lettere å få fram orda hvis jeg skriver.. trodde jeg! jeg vet han ikke vil forstå hvis jeg sender over en del faktaopplysninger, det tok ikke jeg selv seriøst heller. Jeg tenkte jeg kanskje kunne lime inn noe av de tingene som har blitt sagt her på forumet om utbrenthet, men jeg tror virkelig ikke han vil forstå.. Hva i alle dager skal man si til en "uteforstående" for at han skal få ett lite innblikk i hvordan det er å leve med en sånn sykdom? han er ikke den som forstår så godt når det kommer til helse og sånt. han har aldri tatt meg seriøst på noen ting. har hendt at jeg har brekt bein i kroppen, klaget, ikke blitt tatt seriøst, å det hele har endt opp med at jeg har spart opp mine egne penger å dratt til legen flere måneder etterpå å fått bekreftelsen på at det er brudd.. eneste gangen han tok meg på ordet var da jeg forstuet nakken.
Det var bare ett eksempel på hvordan han forholder seg til sånne ting. det er veldig viktig for meg at han forstår meg, men jeg vet bare ikke hva jeg skal si. jeg trenger også litt hjelp av han for å komme meg til legen (jeg går umedisinert nå, å har alltid gjort det. nå orker jeg ikke mer). er det noen som har noe forslag?"


Det tok ikke mange minuttene før jeg valgte å bare ringe han. prøve å flette inn litt om hva jeg har lest her. jeg rakk å nevne det så vidt, at jeg måtte til legen, jeg rakk ikke å si mer før han avbrøt meg å sa at han kunne hente meg når han var ferdig på jobb, så kunne jeg gjøre litt husarbeid hos han for å tjene penger til legeregning. Jeg vet jeg ikke kan forvente at han skal betale for meg, men jeg ble så frustrert at jeg starta å gråte da vi la på.. jeg orker virkelig ikke å starte å vaske huset hans nå. jeg eier ikke overskudd overhode. jeg sitter fremdeles i morgenkåpa, noe jeg har gjort siden jeg sto opp. jeg ble også frustrert fordi jeg VET jeg ikke kommer til å bruke de pengene jeg tjener til å gå til legen, for jeg har ikke en eneste matbit i kjøleskapet å jeg er sulten..

Jeg har ikke gjort noe annet enn å klage nå. føler meg skikkelig ussel, men tror jeg er inne i en veldig dårlig periode nå. Min kjære venninne døde her om dagen, vet dere hva? jeg orker ikke engang å være lei meg. hvor kald er ikke jeg? en venninne tok selvmord, å jeg sitter bare å tenker på meg selv og hvor ille jeg har det...

[Blondie]

Jeg har ikke gjort noe annet enn å klage nå. føler meg skikkelig ussel, men tror jeg er inne i en veldig dårlig periode nå. Min kjære venninne døde her om dagen, vet dere hva? jeg orker ikke engang å være lei meg. hvor kald er ikke jeg? en venninne tok selvmord, å jeg sitter bare å tenker på meg selv og hvor ille jeg har det...

Du er IKKE kald, Silje. Du er syk. Dette er endel av symptomene på lavt stoffskifte. Manglende evne til å føle. Du er i enda større risiko i forhold til din helse, fordi din venninne har tatt livet sitt. Omgi deg med folk som forstår deg nå. Får du ikke pappa'en din til å forstå, så be om støtte fra NAV til legehjelp.

[Siljenta]

Blondie

Tusen takk for det. Jeg vil jo ikke være den folk synes er den følesesløse drittkjerringa som driter i at venninna er død.. for all del, jeg driter ikke i det, jeg synes det er uvirkelig, tragisk og utrolig trist. så ikke missforstå!

Men nå tenkte jeg å skrive litt om hvordan det gikk hos pappa ikveld.
han kom å henta meg, dro hjem til han å lagde mat. vanligvis setter vi oss i stua å ser på TV når vi spiser, men i dag dekte jeg bevisst på på kjøkkenbordet, for jeg ville snakke. uten å stille spørsmålstegn til at jeg valgte å gjøre det, så satte han seg for å spise. Da nevnte jeg litt smått at jeg MÅTTE til legen snart, for jeg følte meg så sliten for tiden at jeg så vidt har vært utenfor døra, å sitti i pysjen hele dagen fordi jeg ikke har orka å skifte. jeg hadde liksom en hel tale klar i hodet som var mye lenger enn det jeg rakk å presentere, men til min store forbauselse så forsto han meg etter de få ordene jeg sa, å med mindre han har blitt en utrolig god skuespiller den siste uka, så tror jeg han oppriktig forsto at det ikke er barebare..

Han merka det nok litt da vi lekte litt husmor begge to, jeg ble kjempe sliten. Det gikk egentlig greit da vi holdt på, men da vi tok oss en røykepause så ble jeg helt susen. Å jeg er egentlig ikke helt keen på å vise meg fra den siden, siden det er så ofte. men det er nok fordi jeg har vært litt småflau over å ikke orke så mye, er jo ikke vanlig i en alder av 21år. Så jeg gikk ut i stua, å der sovna jeg gitt :P våkna da pappa ropte på meg etter en stund, så jeg vet ikke om han merka at jeg sov.. eller, jeg duppa av da..

Det kan hende han tenkte litt tilbake på alle de gangene han har sagt til meg at jeg ser jævlig ut, ikke SÅNN jævlig, men sann man ser ut når man er tappet for krefter. så jeg føler jeg har kommet SÅ langt bare i dag.. hvor skal dette ende da? jeg takker ja til at det skal fortsette i dette sporet

Nei, jeg er virkelig kjempe glad nå. Gikk så mye bedre enn jeg håpa på, å jeg håper han faktisk det ikke bare var at han jatta med.. tror ikke det... Men nå har jeg iallefall tjent meg penger til blodprøve og sånt, så jeg skal ringe legen i morgen. Jeg trenger ikke å bruke pengene på mat, for jeg fikk med meg en pose hjem fra pappa.. Nå skal det bli snaddermat fremover

Wiiih.. jeg er glaaad.. men jeg gruer meg til blodprøva :S

[Vigdis]

I Norge er det en ordning som heter frikort. Det betyr at hos legen betaler du for inntil en viss sum, tror den er på ca 1 800 kr pr år nå. det inbefatter også medisiner som medisn mot lavt stoffskifte, såkalt blå resept. Levaxin som du skal ta for det lave stoffskiftet ditt, er ikke så dyr, det er rimelige tabletter, tror de koster rundt 100 kr for 100 stk?

Sånn at etterhvert blir det ikke så dyrt for deg å gå til lege. Men om dette også blir for dyrt, da må du kontakte NAV og forklare dem situasjonen din.

Fint at faren din forsto litt av situasjonen din, kanskje han har vært bekymret for deg en stund?

Lykke til!

[BeritM]

Hei:-)

Levaxin (medisin mot lavt stoffskifte) er kjempebillig. Koster 30 kr for en boks som varer noen mnd, så vidt jeg kan huske.

Ikke rart du er trøtt, sliten og utafor, Siljenta, når du ikke en gang tar medisiner!! Lavt stoffskifte er en krevende sykdom som man er nødt til å ta på alvor. Før i tiden da man ikke hadde medisiner mot det, regnet man med at folk ikke levde mer enn 10-15 år med lavt stoffskifte. Ikke for å skremme deg, men bare for å vise at det viktig å ta medisiner og å være oppmerksom på sykdomstegn. Men nå har du jo forsått alt dette selv, og det er en veldig god start.

Alt det du beskriver ovenfor er tegn på lavt stoffskifte; likegyldighet til omgivelsene, "latskap", lyst til å sove hele tiden.

Lykke til

[Siljenta]

Ja, jeg vet det finnes frikort, jeg får vel ta ibruk noe sånt, men kanksje like greit vente til januar. 2010 er jo snart over.
Jeg hadde tenkt til å ringe legen i dag, men jeg våkna ikke før nå, å nå tror jeg de er til lunsj. Åsså lurte jeg på, er det egentlig noe vits å ha en legetime? er det ikke bare like greit å dra å ta blodprøve bare? Har ikkeno spesielt å snakke med legen min om, å de vet vel der nede hva slags blodprøver de skal ta i forbinnelse med stoffskifte? Men jeg vil gjerne ha de tidligere resultatene og de nye, lar det seg gjøre tror dere? ikke det at jeg skjønner meg noe på dem, men de er jo kjekke å ha!

[Hansen]

Jo, visst kan du bare ta de blodprøvene du ønsker. Hvis du vil snakke emd legen om de, kan du jo bestille legetime samtidig til svar på prøvene har kommet.
Da jeg tok mye blodprøver, hadde jeg avtalt med legen om at det lå et skjema klart til å skrives ut på labben.
Og det er jo greitt med avtaler da.

[Blondie]

Men jeg vil gjerne ha de tidligere resultatene og de nye, lar det seg gjøre tror dere? ikke det at jeg skjønner meg noe på dem, men de er jo kjekke å ha!

Hei Silje
Hvis du har lyst kan du legge ut prøvene dine med referanseområder her, da tenker jeg du får noen kommentarer. På den måten lærer du mer om deg selv og din sykdom som du jo skal lære deg og leve godt med etterhvert.

Jeg har kjempegod erfaring med alle disse flotte menneskene på forumet som alltid er til hjelp og støtte

[Siljenta]

ja, det var det jeg tenkte jeg kunne gjøre også, Blondie

jeg har jo egentlig ikkeno behov for å snakke med legen, eneste jeg vil er å ha de prøveresultatene, men de kan han kanskje sende meg i posten? å da kan jeg jo legge de ut her. Mulig jeg skjønner mer hvis noen her kan forklare verdiene mine, for legen snakker bare uforståelig.. å da sparer jeg jo de pengene også! ;)

Typisk at legekontoret stengte 13.00 i dag pga sykdom da. Får håpe jeg kan dra inn i morgen å ta en prøve.. ;)

[Hansen]

Er litt seint å ta prøver også Siljenta.
Er så mye å passe på davettu.....
TSH og fT3 har døgnvariasjoner - de faller til omtrent halvparten av morgenverdien utover dagen.

Så bør en ikke ta hverken piller eller for noen prøver heller ikke mat før en tar dem. Og en bør ta prøvene omtrent i samme setting hver gang.

Får jo håpe de er oppe i morgentidlig da