Mange symptomer, men flotte blodprøver!

[Bellis]

Heisann!
Først vil jeg takke for et supert forum som en stor kilde til informasjon og inspirasjon! Jeg har lest mye her i flere uker, før jeg registrerte meg i dag.

Jeg har to barn i barnehagealder, en super mann og føler meg minst dobbelt så gammel som jeg er... Symptomene gjorde seg for alvor gjeldende etter sommerferien, men i retrospekt ser jeg at det kan ha vart fom siste svangerskap (som var bånn i bøtta). I utgangspunktet er jeg energirik, elsker nye utfordringer og kan ha mange baller i lufta samtidig. Det var da. Ikke nå.

Det begynte med diffuse symptomer: karpaltunnelsyndrom som ikke ga seg etter siste svangerskap, trøtt, sliten, tiltaksløs, hodepine, tørr hodebunn og kort lunte. Ved et tidspunkt sa jeg til mannen at om jeg gikk enda en uke, så skulle jeg ta kontakt med legen. Det gjorde jeg. Legen foreslo en håndfull ting (og lot være å nevne et par også, som kreft); bl.a B12-mangel, kalsium, post-viralt og lavt stoffskifte. Prøver ble tatt. Jeg gikk selvfølgelig hjem og leste. Mye stemte med mangt, men det stemte aller best med symptomene på lavt stoffskifte.

For å gjøre en lang historie kortere: flere runder hos legen, flere prøver tatt, flere symptomer kommer til og de allerede eksisterende blir kraftigere. Jeg nevner i fleng: øresus, dårligere matlyst, tidvis nedstemt, vondt/kløe i halsen, vondt i kjeven, stiv og støl, klump i halsen, tregere fordøyelse, noe vektøktning, prikking i hender, dårligere hukommelse, dårligere simultankapasitet, elendig temperaturregulering, andpusten av det minste og noen ganger hunger etter luft, dårligere evne til å planlegge, større tunge med tannmerker og mye feilskriving på tastaturet. Energinivået er elendig og jeg er i gradert sykmelding. Kjøpte et nytt termometer for å måle basaltemperaturen. Begge viser 35,1 - 35,8 (oftest ca 35,3) under armen, så legg til ,5. Jeg fryser mer og mer, og februarhabitten er allerede i bruk (dvs to-tre lag ull). Jeg er vanligvis middels varm, og bruker mannens sommerdyne om vinteren. Nå har jeg tjukk vinterdyne! (Jeg "mangler" symptomer på håravfall (mister i utgangspunktet mye med tilsvarende tilvekst), ødemer, tørr hud og menstruasjonsforstyrrelser for å nevne noe. Men alle har ikke alt!)

De gangene jeg tidligere har vært hos legen, har det vært pga barna eller andre småting. Jeg er sjelden syk, og en influensa varer typ i 3 dager hvis jeg får influensa... Legen forsto fort at det var noe galt. Stress/utbrenthet, søvnmangel, allergi, kreft og vitamin-/mineralmangler ble fort utelukket som hovedårsak til plagene. Han mener fortsatt at det kan være postviralt. Mitt sterkeste kort i mot dette er tunge med tannmerker. Jeg har vist en symptomliste som er satt opp kronologisk. Legen jublet. Før UL leverte jeg et en-sides brev med en oppsummering. Han takket så mye for brevet. Det at jeg leser litt selv, ser han på som en fordel. Jeg kommer ikke til å skifte fastlege.

Prøvene er altså helt perfekt nydelige... Og som de sier i MGP: Here's the results:
Hhv august/sept og okt, ca 4 uker mellom
TSH: 1,4 og 1,4 (0,2 - 4)
FT4: 16,1 og 14,9 (11 - 23)
Ingen utslag av antistoffer (akkurat nå husker jeg ikke om TRAS og anti-TG ble tatt), men anti-TPO ble ikke tatt sist, nå i oktober. Blir ny runde med prøver i november. Da skal jeg be om "the works" igjen, selv om legen neppe tar med alt jeg ønsker...
UL viste at alt er normalt, heller ingen "små" knuter (selv om den svingene formen min godt kunne tilsi det). Har vært på CT, men der får vi neppe se noe annet enn en forstoppa tarm!

Det går faktisk an å ha en grei samtale med legen, og jeg prøver å argumentere/diskutere:
1. Vi aner ikke hva min verdi for FT4 var da jeg var frisk. Ja, den ligger i nedre halvdel nå.
2. Legen mener nedgangen kan skyldes normalvariasjon. Jeg ser den, men selv kjenner jeg at formen min har vært gradvis dårligere.
3. Jeg har nevnt tunga, men det ser ikke ut som han biter seg merke i det (jeg digger mitt eget ordspill!)
4. Vanligvis sitter jeg i t-skjorte og klager på varmen i stua mens gubben fyrer - nå er det motsatt!
5. Legen sa etter UL'n at han faktisk syntes at kjertelen hadde virka litt større da han kjente på det, og stussa på ingen funn på UL.
6. Jeg har ved minst to anledninger nevnt ønske om prøvebehandling (og sagt at jeg godt kan finne på å kjøre mitt eget løp her).

Men så er det altså noen ting jeg stusser på og som jeg lurer på:
- svingene form:
Helt siden jeg ble oppmerksom på at jeg var syk (og før det tydeligvis), har formen vært svingende. Jeg synes selv det ligner på det som skjer med knuter som spruter ut hormoner i ny og ne. Er det vanlig, selv uten knuter? Eller uten påvist Hashimoto? Eller tidlig i sykdomsfasen?

- Hashimoto vs sentral sykdom
Legen vil ta antistofftest igjen om ca 4 uker. Nå har jeg hatt symptomer i ca 2,5 mnd (og trolig lenger), men kan antistoffene bli synlige først senere? Jeg nevnte den mindre vanlige varianten, som legen også så klart kjenner til. Legen mente at uansett ville en stoffskiftesykdom vise seg i blodprøvene med tiden. Også sentrale problemer?

- Kunstig økning dekker over det egentlige problemet?
Legen ønsker ikke å gi prøvebehandling foreløpig, bl.a med det argumentet at hvis stoffskiftet mitt blir kunstig forhøyet, og det ikke er stoffskiftet som er det egentlige problemet, så vil allikevel det kunstig forhøyede stoffskiftet med påfølgende symptombedring kunne dekke over det egentlige problemet. ?!? Jeg stilte meg uforstående til dette. Har aldri hørt om at det kan skje - en godt bevart hemmelighet?? Jeg spurte tilbake: La oss si at stoffskiftet ikke er forrykt, og jeg får en prøvebehandling. Vil jeg ikke da få ubehagelige overdoseringssymptomer og dermed bekrefte at det ikke var stoffskiftet som er sykt? Jeg får ingen svar ut av legen på dette...

- prøvebehandling ødelegger?
Legen sier at dersom vi starter prøvebehandling og jeg faktisk ikke er stoffskiftesyk, kan dette ødelegge kjertelen. Jada, jeg har lest dette. Og jeg har lest at det ikke er tilfellet. Men jeg klarer ikke å argumentere for at det ikke fører til atrofi med prøvebehandling. Jeg er leg, han er lærd.... Jeg mangler rett og slett en referanse her, gjerne til en norsk endo!

- noe annet enn stoffskifteproblemer?
Med bakgrunn i legens merkelige argument om at et kunstig høyt stoffskifte kan kamuflere den egentlige sykdommen (dersom det ikke er stoffskiftet): hva annet kan det være?? Jeg tror ikke det er post-viralt (jfr tannmerker i tunga). Finnes det sykdommer/tilstander som midlertidig nedsetter/klusser til stoffskiftet?

- lavkarbo
I utgangspunktet spiser jeg lavkarbo. La over til det mellom barn 1 og 2. Dette er kostholdet for meg! Aller helst lchf, men nå for tida er det heller mer moderat. Jeg tenker at det jeg spiser kanskje gir seg utslag i at jeg derfor "ikke er syk nok", fordi kostholdet gjør godt!? I fire uker nå, fram til neste blodprøve, skal jeg spise en brødskive eller to hver dag, litt mer potet, ris, pasta etc. Jeg kommer trolig til å bli humørsyk, legge enda mer på meg, få tørrere hud ++. Kanskje det er nok til å få nok utslag i blodprøvene og gjøre noen "viktige" symptomer tydeligere?. Mannen min er advart!

Det er leit at legen faktisk bekrefter overfor meg at han ser at symptomene mine er godt forenelig med lavt stoffskifte, men samtidig vil han vente og se på at blodprøvene gir enda mer utslag enn det gjør. Rent intellektuelt forstår jeg det. Alle vil gjerne ha en sikker diagnose, jeg også. Derfor vil legen ha svar i blodprøvene også. Mens jeg mener at en prøvebehandling kan fortelle oss mye.

Jeg er forberedt på å prøvebehandle meg selv. Jeg er forberedt på å gå til en privat lege/behandler. Men først skal jeg vente fire uker til. Jeg skal gi legen den sjansen. Jeg håper selvfølgelig, selv om jeg ikke tror noe på det, at det er postviralt og vil gå over av seg selv!?

Tusen takk for at du leste alt dette! Uansett, det var godt å lette hjertet, og ikke minst lage seg en slags oversikt selv!

edit: B12 var 440 (ett-eller-annet), D-vit på 127nmol/l (tar tilskudd på 1-2000 iu pr dag, mer når jeg har pollenplager i sesongen) og siste prøve viser litt lavere på kalsium. Fluor i tannkrem slutta jeg med i første svangerskap.
De første prøvene var tatt i 10-11-tida. Den siste ble tatt kl 08.10, så fort de var klare på kontoret den morgenen. Da hadde jeg allerede vært våken siden 5-tiden pga to små morgenfugler og en mann som drar tidlig på jobb...

[smgj]

Be om å få tatt jod i døgnurin.

Du sier at legen syntes kjertelen virket større... Det er forenelig med mulig struma. Struma er ofte en følge av jodmangel.
Dersom du begynner med jodtilskudd så få med deg salt, magnesium og selen også. Les Dr Brownsteins bok om jod dersom du velger denne veien.

[Bellis]

Be om å få tatt jod i døgnurin.

Du sier at legen syntes kjertelen virket større... Det er forenelig med mulig struma. Struma er ofte en følge av jodmangel.
Dersom du begynner med jodtilskudd så få med deg salt, magnesium og selen også. Les Dr Brownsteins bok om jod dersom du velger denne veien.

Takk, det kan jeg jo notere meg til neste legetime! Jeg har også selv ment at den var noe større, men siden jeg aldri har kjent veldig nøye etter i det området tidligere, kan jeg jo ikke være helt sikker. Men siden legen nevnte det, har jeg i hvert fall ment at det var litt forstørring av kjertelen. Jaja, jeg kan jo bli helt sprø i hodet av dette!
Jeg spiser fra før lite salt, men litt mer nå, og helst havsalt eller den fra helios eller noe sånt. Men også jozo. Tar tidvis tilskudd av Mg (siden jeg tidligere har hatt litt leamus, og så merka jeg kjappere restitusjon etter styrketrening da jeg tok Mg pluss at jeg sov bedre). Siden jeg begynte å lese her har jeg spist litt paranøtter. Spiste 3-4 stk i et par uker, men kan ikke si jeg merka noen markant forskjell på formen. Selen har med omdanning fra T4 til T3? Vel, disse sykt heftige svingningene jeg har opplevd en knapp håndfull ganger de siste ukene kan tyde på at det ikke er noe galt med omdanninga. Det er heller snakk om en ukontrollert forsyning av stoffskiftehormoner, á la knuter på kjertelen. Men UL viste altså null og niks. Kan et begynnende struma føre til berg-o-dalbane, men med absolutt hovedvekt på lavt stoffskifte?

Disse fire ukene til neste time skal jeg leve i et vakuum. Jeg skal være litt flinkere enn de tidligere ukene med å være tålmodig. Jeg støvsuger ikke kroppen for symptomer, men legger selvfølgelig merke til noe når noe nytt dukker opp eller den generelle formen blir dårligere for hver uke... Så jeg skal bare gjøre akkurat som legen sier: vente og se. (Det kommer til å bli en utfordring) Lyspunktet i dag var at jeg fikk ungene avgårde i barnehagen uten noe krangling! Nå skal jeg roe ned med frokost og avisa i fred og ro før jeg drar på jobben noen få timer før jeg drar tilbake til sofa'n.

[smgj]

Kosttilskudd i de doser som kan ta uten å ha en påvist mangel virker sakte. Dessverre kan våre leger fint lite om kosttilskudd, vitaminer og mineraler og like lite om å påvise mangeltilstander før STERKE mangler. Havsalt, magnesium - når du merker positiv virkning og paranøtter er bra. Jozo... vel. Er ikke så begeistret for det siden det blir en dråpe i havet dersom det virkerlig mangler jod.

Selen er viktig for aktiveringen av lagerhormonet t4 til aktiv t3, ja. Men det finnes også flere rapporter som tyder på at selen er viktig også for et sikkert opptak av jod, uten oksidativ skade på skoldbruskkjertelen (som i sin tur ofte vil føre til anti-tpo). Det står mye om dette i boka til Dr Brownstein. Og også en del i disse to artiklene:
http://www.lmreview.com/articles/vie...amin-d-part-I/
http://www.lmreview.com/articles/vie...min-d-part-II/
Se også denne; http://www.drdach.com/Selenium_Hashimotos.html

[Bellis]

Takk for lenker! Har skumma igjennom noe allerede, og jod er visst viktigere enn jeg har fått med meg...! Jeg spiser fint lite sjøgress (bortsett fra en og annen makiroll med sushien ), men fisk og sjømat et par ganger i uka. Sikkert ikke nok. Legen prøvde seg med at "tran gir nok D-vitamin", men det VET jeg at det ikke gjør. Sikkert samme sak med jod, selen og ørten andre mineraler og sporelementer vi burde få i oss også. Det er jo en lang diskusjon dette med utarming av jorda, monokultur, kunstgjødsling etc og at maten vi spiser også inneholder mindre nå enn før, uansett hvor "naturlig" og uprosessert den er. Det er én av grunnene til at jeg også ofte velger økologisk. Unngår for det meste halv- og helfabrikata. Lavkarbo er jo i utgangspunktet også ren og naturlig mat (men her er det mange mer eller mindre bisarre avarter av dette kostholdet, som dessverre gir "lavkarbo" et dårlig rykte i mange tilfeller). Men, i de neste fire ukene, fram til neste runde med blodprøver, skal jeg leve uten kosttilskudd og øke mengden karbo, gluten og stivelse. Kanskje det gjør meg "syk nok" til å få en diagnose. Og SÅ kan jeg hjelpe kroppen igjen.

Nå merker jeg at fingrene ikke holder tritt på tastaturet (mange rettinger her nå), og at jeg strever med å finne selv de vanligste ord. Må legge meg på sofa'n før jeg setter i gang med middagen og ungene kommer hjem!

[Bellis]

Dette innlegget er kanskje mest til meg selv, som en cyberhuskelapp i hukommelseståka.

Jeg har lest dette tidligere, men slenger inn lenka for å minne meg selv på den:
http://www.stopthethyroidmadness.com/hashimotos/

Jeg svinger som en berg-o-dalbane mellom hyper og hypo, men er stort sett hypo.
Legen bekymrer seg mest over de "plutselige hjertebankepisodene", siden det foreløpig ikke er bekrefta antistoffer i blodprøver enda. Eller så har han ikke peiling. Jeg husker ikke akkurat i dette øyeblikk om anti-TG ble tatt i september, men jeg tror det - derfor trolig neppe utslag der ellers ville jeg huska det. Kan man ha symptomene på Hashimoto før det evt vises i blodprøvene? I lenka står det at Hashimoto ikke nødvendigvis vises i blodprøvene. (Jeg har et par ganger lurt på å spørre legen om det har noe for seg at jeg kommer inn for blodprøve på hhv hyper og hypo dag. Har ikke spurt. Det er vel måte på hvor mye info og spm en lege klarer å takle på én gang...)

De siste to ukene har håret mitt plutselig begynt å bli fett ila en dag. Har aldri hatt fett år tidligere, men kunne derimot gå dagesvis uten å måtte vaske håret (noe som funker brillefint på speiderleir i en uke). Ingen endring i ernæring, vannforsyning, shampoer eller noe annet, så det er "tilstanden" min som må forklare dette. Jeg fikk plutselig tørr og sår hodebunn en gang i siste svangerskap. Jeg spiser nok fett til å smøre kroppen innenfra - dét merker jeg på at "krokodillehuden" på leggene (spesielt vinterstid) er blitt borte de siste tre årene på lavkarbo/lchf!

Jeg slipper virkelig ikke denne tanken om lavkarbo altså. Før lavkarbo var jeg normalt varm og "sunn og rund". Da jeg la om til lavkarbo ble jeg varm i kroppen, gikk ned til å bli "normalvektig", fikk litt mer energi, mindre humørsvingninger, bedre metthetsfølelse, bedre avføringsmønster (noe som også egentlig var bra fra før, men enda bedre på lavkarbo), lite søtsug, bedre hud, kjappere restitusjon etter treing, bedre på ALT! Helt motsatt av symptomer på lavt stoffskifte. Kanskje jeg utilsikta har kamuflert et begynnende lavt stoffskifte i flere år fordi jeg har lagt om til lavkarbo? I tillegg har jeg tatt tilskudd av D3 på ca 1000 iu pr dag, og enda mer i perioder. Også Mg har jeg tatt ekstra, i det siste for å styrke omsetninga av D-vit. 1g-doser av C-vit også de siste mnd. Har i grunnen ikke følt meg på topp siden uke 15 i siste svangerskap, men med varierende form, og tidvis ganske så bra. Har siden dette bortforklart alt med pollenallergi, to små barn og dertil lite søvn, mye å gjøre, +++. Alt sånt er utelukket nå. Det kommer innenfra.

[Bellis]

En liten oppdatering.

Etter forrige legebesøk bestemte jeg meg for å, fram til neste runde med blodprøver, kutte ut lavkarbo, kosttilskudd (har bl.a tatt 1-3000 iu D3 og 1 g C-vit) ikke minst kokosolje og -melk. Det har gått en uke, og jeg kan si en ting: BLÆH!

På en uke merker jeg markant forskjell:
den trege fordøyelsen er like treg, men jeg er mer stinn. Den dårlige apetitten er fortsatt dårlig, men nå har det elendige søtsuget og den falske sultfølelsen tidvis kommet tilbake. Vektøkninga går fortere (sikkert vannretensjon). Tror jommen jeg merker en ørliten tendens til halsbrann også...!?

Noe jeg hadde glemt at jeg ble kvitt på lavkarbo: værfingre. Nå er det ikke bare fingrene, men hendene. Og resten av kroppen føles mye mer stiv også. Muskler/sener føles som råtne, gamle strikker, leddene låses og det knekker og knaker mange flere steder nå i tillegg til økt verking her og der.

I tillegg, noe som sikkert er en naturlig progresjon, er at øynene begynte å svi før helga. Tenkte ungene hadde dratt med seg øyekatarr hjem fra barnehagen, men det er visst ikke det. Bare føles sånn. Det svir i kantene og i natt var jeg fryktelig tørr i øynene. Ja, la oss ikke glemme denne natten.... Jeg våkna ved ca midnatt og var våken i tre (!) timer!

[smgj]

Jeg synes nå det er forferdelig at man skal måtte gjennom en destruktiv livsstilsomlegging for å bli syk nok til å få hjelp. Har du vurdert å forsøke privat i stedet?

[Bellis]

Jeg synes nå det er forferdelig at man skal måtte gjennom en destruktiv livsstilsomlegging for å bli syk nok til å få hjelp. Har du vurdert å forsøke privat i stedet?

Ja, jeg tenker det samme som deg. Ødelegge for å prøve å få blodprøvesvar som kvalifiserer for diagnose (i mitt tilfelle en "nedadgående trend" siden jeg har så flotte verdier nå). Det er no' dritt! ...men det er kanskje det jeg må gjøre... Orker ikke å bruke mer energi på dette akkurat nå, så jeg har bestemt meg for å gå de tre ukene nå.

Har absolutt vurdert å gå privat. Jeg gjør det dersom jeg ikke kommer noen vei med legen neste gang jeg skal dit. Jeg synes fastlegen min er såpass ok, at jeg velger å være åpen med han om det, dersom jeg må gå til det skrittet å bruke privat lege. Så kan fastlegen skrive sykmelding (dersom jeg må ha det), følge opp ungene og se på blodprøvene...

[Bellis]

Ja, jeg glemte jo å skrive at jeg dro fram pulsklokka forrige torsdag!
Har tidligere hatt hvilepuls på ca 67, men det var før lavkarbo (og ca 12-15 kg ned), før unger og da jeg trente på et moderat nivå for min egen del.
Nå kom jeg "lett" ned til 52. Jeg regner med at min normale hvilepuls er rundt 62.
Skal sjekke igjen en dag jeg har bedre tid på meg så jeg får målt litt skikkelig.