Språklige forskjeller og kuriositeter

[baremei]

P.S. Alle evt. fremtidige (i denne tråd) bemærkninger om sproglige forskelle vil ikke blive besvaret. Denne gang har jeg forberedt mig og meget nøje konfererede jeg med nordmænd om netop betydningen af disse udtryk i det underforståede. Jeg er blevet forsikret om, at min "analyse" er 100% korrekt + at jeg har læst norsk skønlitteratur i mindst 20 år, hvorfor, please, lad det ligge.

Hæh!

Jeg bare må! Så jeg starter ny tråd. (det rimer, til og med)

15 mil unna sa en mann til meg en gang at jeg var rar. Jeg ble dypt fornærmet. Helt til en skjønte hvorfor og forklarte at der de bor betyr det søt.

I deler av Norge er kjerring et skjellsord. Noen mil unna kan det være det mest romantiske en mann sier til sin kone.
De lokale variasjonene i det norske språket er så store at 3 timers kjøretur unna forstår ikke jeg alltid hva folk sier.

Det hender faktisk rett som det er at innfødte nordmenn ikke forstår hverandre selv om man snakker riksmål/bokmål/tv-språk, fordi lydene som lages er så forskjellige (Bergen-Bærrggenn, Trondheim-Tronnhjæm, fisk-fæsk, hannjhunnj i bainn-hannhund i bånd, klut-tua, jente-jeñtje-veitj, sulten-suiltj'n-sopiñ, smør-smær, dør-dær.

Også denne: for eksempel finnes det en del dialekter som erstatter alle y-ene med i. For utenforstående blir det da selsomt å bli invitert til å overvære premieskyting.


Og "man" kan tolkes på forskjellig vis. Enten fordi man (!) synes man snakker på vegne av selv med flere, eller fordi det rett og slett er alminnelig skriftspråk. Ofte kan man være mer påpasselig med å si at man snakker kun på vegne av seg selv, det skal jeg være enig i, men "man" kanhende brukes likevel. Ofte feilaktig, ofte helt korrekt. Det avhenger av resten av konteksten. Og av forfatterens språkferdigheter.

I avsnittet over kan man godt erstatte "man" med "en", men da bor man ikke på min kant av landet, for meg høres det helt rart ut.

Nei, språk er ikke alltid lett, ikke engang norsk for nordmenn. Nordmenn forstår det meste av svensk (tv-svensk, skånsk kan vi glemme å skjønne noe av), av dansk oftest slett ingenting. Svensker forstår oss litt dårligere. Men nordmenn kan lese dansk nesten som sitt eget språk, der er forskjellene små.

Men så var det det kulturforskjellene, da. De er store, og min tidligere danske kollega og jeg måtte av og til spørre hverandre hva den andre egentlig mente, enda så gode venner vi var. Og siden vi spurte hverandre før vi trakk konklusjoner unngikk vi mange ekle situasjoner.

[baremei]

Synes språk er gøy, jeg!

http://uit.no/labyrint/2007_01/5092

Mange nordlendinger kan ytre noe som for andre fortoner seg som et ja/nei-spørsmål: «Har du mange bila?». Poenget er at spørsmålsstilleren forventer noe annet enn «Æ? Nei» eller «Ja, da!» til svar – svaret skal være et tall! Spør nordlendingen ei dame «E du gammel?”, er han frekk, men av helt andre grunner enn å antyde at hun nærmer seg pensjonistalderen – han vil vite alderen, antall år! Et slikt spørsmål svarer altså til det østnorske «Hvor gammel er du?».

[Hildemor]

Jeg ler godt her, premieskyting ja hehehe. Takk for en god latter før leggetid. Språk er fasinerende og jeg er enig i at du er rar når du her gir din fremstilling av språklige forskjeller og betydninger av ord her selv innefor landets granser God natt!

[Anisa]

Og "man" kan tolkes på forskjellig vis. Enten fordi man (!) synes man snakker på vegne av selv med flere, eller fordi det rett og slett er alminnelig skriftspråk. Ofte kan man være mer påpasselig med å si at man snakker kun på vegne av seg selv, det skal jeg være enig i, men "man" kanhende brukes likevel. Ofte feilaktig, ofte helt korrekt. Det avhenger av resten av konteksten. Og av forfatterens språkferdigheter.

Men en tekst udelukkende indholdende "man" i stedet for "jeg" kan næsten ikke opfattes anderledes end værende generelt ment, vel? Uanset hvilken dialekt den er forfattet i. Eller hur?

Vi snakkes lige pludselig

[Sonja Midtlien]

Minner meg om bestefaren min da han fortalte at han hadde stått attme' grinda og "laga ve'n Mikkal". Jeg kunne ikke begripe hva bestefar og Mikkal hadde laget for noe, inntil faren min forklarte at laga betyr å prate...

For ikke å glemme skuffelsen da jeg sa ja takk til ei kakuskive, og fikk ei brødskive...


Hvis noen skulle lure, så var dette hos besteforeldrene mine som bodde i Gausdal.

[Vigdis]

Språk er kjempegøy! Har fått min fars gamle "Modumsmålet". Semmer=dårlig, mindreverdig. Jobbet i blomsterbutikk da jeg var tretten år, en dame kom og sa "nei de pettunianne der, de var stratine, de va´kke no`tess" Jeg var innfløtter, og var ikke helt sikker på hva "stratin" var, men det var jo få blomster, lang og tynnvokst, det da!

og "ruslasjon" det er sånt som vi driver med her på forumet, det er liv og røre og virksomhet. far min sier det noen ganger hvis vi er flere på besøk, nei her var det mye ruslasjon i dag!!!

og er du "krimfull" så har du blitt forkjølet!

[Yvette]

Jeg har en svoger som er lege, og som kom fra Østlandet til her hvor jeg bor. Han fikk pasienter som var "låke nedføre". Betyr at man har vondt i brystet, puster tungt osv... Han sleit litt i begynnelsen med å forstå pasientene sine...tjihi...mang en morsom historie fra ham om kommunikasjonsporblemer i begynnelsen av hans praksis her...den gangen...

[Vimseliten]

Jeg hadde en gang besøk av ei jeg hadde gått i klasse med, og han ene jeg bodde sammen med syntes hun var "så snål" (Han kommer fra Bø i Telemark). Jeg var igrunnen enig i det, for hun var litt merkelig og utafor, og la ut i det vide og brede om hvor snål hun var og hvorfor jeg trodde hun var det. Så viste det seg jo at han hadde et aldri så lite crush på henne, og at hans betydning av "snål" var "søt!!

[Jeanette Ws.]

tyder meget på, at der er kuk i dine hormoner.

Jeg er meget sliten etter strabaser med sykt barn.. Og jeg klarer ikke annet enn å le av dansk norske språkforskjeller... Nå må jeg seriøst sove litt tror jeg, før jeg serverer mere meget dårlig humor...

[Rosin]

Heeeeeh