Carsten Vagn-Hansen om Fordøjelsesenzymer

[Mod]

Fordøjelsesenzymer (2011)
Av den danske legen Carten Vagn-Hansen

Enzymer er nødvendige for en ordentlig fordøjelse af føden. Planteenzymerne virker i munden og maven, hvor de starter fordøjelsen. De virker også i tyndtarmen, hvor de hjælper enzymerne fra bugspytkirtlen i den fortsatte fordøjelsesproces.

Der findes vegetabilske fordøjelsesenzymer i grønt og frugt, der ikke er blevet slået ihjel, det vil sige opvarmet, hvorved ikke kun enzymerne, men også smagen og vitaminerne bliver ødelagt. Spiser man kogt eller stegt mad, vil antallet af hvide blodlegemer i blodet stige som tegn på, at immunsystemet aktiveres, og at maden ikke er ordentligt fordøjet før optagelsen af næringsstofferne i blodet). Det gør det ikke, hvis man spiser rå frugt og grønsager. Mikrobølger ødelægger også enzymerne.

Kemikalier og pesticider giver dårlige fødevarer og nedsætter sammen med en raffineret, sukkerholdig mad enzymerne og deres funktion. Køb derfor økologiske, uraffinerede fødevarer. En for stor indtagelse af umættede fede syrer af omega-6 type i forhold til de gode omega-3 fedtsyrer svækker også vigtige fordøjelsesenzymer

Særlig fyldt med enzymer er bønnespirer og andre spirer, for eksempel broccoli spirer. Der er mange enzymer i ananas (bromelain) og papaya (papain). Enzymerne i maden er også med til at sikre optagelsen af vitaminer og mineraler fra en sund kost.

Tyg også maden godt, så den bliver blandet med enzymer fra spyttet og tag bitterstoffer inden måltidet (fx Bitterstern]) eller spis noget bittert i salaten (mælkebøtteblade, rucola m.fl.). Man kan også tygge nogle brune mandler med skal. Tabletter som Appital, Gastroform, Padma Digestin, Tarm i Form, Revitarm m.fl. er også gode til at stimulere fordøjelsen. Man kan også tygge nogle brune mandler med skal.

Symptomer på mangel af fordøjelsesenzymer er fødevareintolerance, allergier, træthed, bøvsen, luft i maven, forstoppelse og en generelt dårlig fordøjelse.

Man skal være opmærksom på, hvordan man får det, når man har spist et eller andet. De fleste ved egentlig godt, hvad de ikke kan tåle. En kostdagbog kan være en god hjælp.

Man kan også købe vegetabilske fordøjelsesenzymer, men de er ikke tilladt i Danmark, hvilket er uforståeligt, da de er meget gavnlige. Men man kan købe dem lovligt fra andre EU-lande via Internettet.

På apoteket kan man købe bugspytkirtelenzymer, men de er ret dyre.

Kilde: http://radiodoktoren.dk

[Mod]

Enzymer forlenger livet

Av Carsten Vagn-Hansen

Enzymer er liv. De er proteinstoffer som får alle kjemiske reaksjoner i organismen til å gå som de skal.

I kroppen vår har vi mer enn 3.000 typer enzymer som bidrar til over 4.000 ulike biokjemiske reaksjoner. Hver dag foregår det millioner av slike reaksjoner. Det er enzymer som starter, akselererer, bremser, endrer eller stopper disse reaksjonene.

En fremtredende enzymforsker, Dr. Edward Howell kaller enzymer for ”livetsgnister”, tilsvarende gnisten som får en motor til å starte. Alle reaksjoner i kroppen styres eller igangsettes av enzymer. Det vi spiser eller tar av kosttilskudd kan ikke brytes ned uten hjelp av fordøyelsesenzymer, og for at kroppen skal nyttiggjøre seg maten, trengs det metaboliske enzymer. Enzymer er med andre ord viktige for kroppsfunksjonene, immunsystemet, blodomløpet, dannelsen av hormoner, osv. Dr. Howell mener at et menneskes levetid er direkte avhengig av den mengden enzymer som er tilgjengelig. Enzymer i maten bidrar til å motvirke reduksjonen av enzymdannelse som kommer med alderen. Enzymer kan derfor bidra til et lengre og bedre liv. Vitaminer og mineraler hjelper enzymene i arbeidet deres.

HVOR FINNER VI ENZYMENE?
Enzymene dannes først og fremst i fordøyelsesorganene og i de hormonproduserende kjertlene våre, men også i alle kroppens celler. Dannelsen styres av vårt DNA – arvematerialet, som settes i gang av signaler fra cellemembranen i celleveggen. Celleveggen får i sin tur hele tiden signaler fra andre celler, fra miljøet, fra maten og fra sinnet vårt, gjennom hjernen. Fordøyelsesenzymer finnes også i maten og er nødvendigefor en god fordøyelse. Det finnes fire slags hovedgrupper av fordøyelsesenzymer:

1. Amylase fordøyer karbohydrater, stivelse og sukker i korn, frukter og stivelsesholdige grønnsaker
2. Protease bryter ned protein i kjøtt, nøtter og ost til aminosyrer
3. Lipase bryter ned fett og oljer i meieri- og kjøttprodukter til fettsyrer
4. Cellulase hjelper til i fordøyelsen av kostfibre

Planteenzymene virker i munnen og i magen, der fordøyelsen starter. De virker også i tynntarmen, hvor de hjelper enzymene fra bukspyttkjertelen i fortsettelsen av fordøyelsesprosessen. Syre-base-balansen spiller en viktig rolle for enzymenes funksjon. Det er for eksempel viktig å ha nok magesyre for å aktivere protease-enzymet pepsin, som fordøyer protein. Er det for lite magesyre, vil fordøyelsen bli sterkt svekket. Det er derfor viktig å unngå syrehemmende medisin. I tynntarmen er miljøet mer basisk og understøtter enzymfunksjonene her.

ENZYMER I MATEN
Det finnes vegetabilske fordøyelsesenzymer i frukt og grønt, men om de varmes opp for mye, ødelegges ikke bare enzymene, men også smaken og vitaminene. Generelt sett ødelegges enzymene i maten dersom den varmes opp til knappe 48 grader i mer enn 15 minutter. Spiser man kokt eller stekt mat, klarer ikke kroppen alene å bryte ned maten tilstrekkelig. Dette resulterer i at ufordøyde deler av maten tas opp i blodet, og vi kan risikere å bli syke. Dermed må immunsystemet aktiveres, og man kan risikere at det overbelastes.

Spiser man ”levende mat”, derimot, slik som rå frukt og grønnsaker, vil ikke immunsystemet måtte aktiveres. Råkost inneholder nemlig enzymer som sørger for at det vi spiser blir fullstendig fordøyd.

Kjemikalier og plantevernmidler gir dårlig mat, og reduserer enzymene og deres funksjon. Det samme gjør raffinert og sukkerholdigkost. Kjøp derfor økologisk, uraffinert mat. Et for stort inntak av umettede Omega-6-fettsyrer i forhold til Omega-3-fettsyrer vil også svekke viktige fordøyelsesenzymer. Særlig rik på enzymer er blant annet bønnespirer og andre spirer, som brokkolispirer. Det er også mange enzymer i ananas (bromelain) og papaya (papain). Enzymene i maten er også med på å sikre opptaket av vitaminer og mineraler, fra en sunn kost.

Får vi ikke nok enzymer fra kosten, må kroppen bruke mye energi på å produsere fordøyelsesenzymer. Dermed blir det mindre energi til alt annet. Ved å spise mer råkost og unngå ”junk food” får man mer energi, motvirker sykdom og bevarer kroppens selvhelbredende krefter.

Symptomer på mangel av fordøyelsesenzymer er blant annet matintoleranse, allergi, tretthet, raping, luft i magen, forstoppelse og en generelt dårlig fordøyelse. Er det ikke nok enzymer i maten, overbelastes fordøyelsen, og våre egne enzymer vil komme til kort. Maten blir ikke skikkelig nedbrutt, tarmen blir utett og vi opptar ting vi ikke burde. I tillegg blir immunsystemet overbelastet, vi kan få allergi og kroppen forgiftes. Risikoen for kroniske sykdommer øker betraktelig, og man lever kortere.

IMMUNSYSTEMET
Enzymene fra bukspyttkjertelen brukes ikke bare til nedbryting av maten i tynntarmen. De sendes også direkte ut til blodet for å ordne opp i ufordøyde proteiner som har blitt tatt opp fra tarmen. Immunsystemet setter seg på disse bitene av ufordøyd protein, og det dannes immunkomplekser. Dette utløser allergiske reaksjoner. Enzymene angriper disse immunkompleksene og nedbryter dem, slik at de kan skilles ut gjennom nyrene.

Enzymene kan også rense blodet for mikroorganismer og skadde blodlegemer. Mangel på enzymer svekker immunsystemets normale funksjon, og behandling med enzymer kan hjelpe ved mange sykdommer. Et kosthold med for få enzymer kan også føre til problemer med hypofysen, en kjertel i hjernen som styrer alle andre kjertler i kroppen. Forsøk med dyr viste at kokt mat medførte dårlig utvikling, mange sykdommer i bein og nervesystem, kramper og et kortere liv. Tredje generasjon på dette kostholdet mistet fruktbarheten.

– Enzymer er liv.


Kilde: Lege Carsten Vagn-Hansen http://radiodoktoren.dk via No.eqology.com