Hoven i halsen....

[Nettverk]

Hei du, takk for kommentar....tålmodighet forstår jeg på en måte fornuftig at man MÃ… ha i denne kroniske sykdommen....samtidig blir man så utrolig stressa fordi man føler ikke at det alltid passer å sette livet på hold sånn ellers...selv mister jeg nå inntekt hver dag fordi jeg ikke har vært lenge nok i oppdraget til at jeg får betalt for sykedager....sånt gjør meg stressa... Uansett så er jeg dårlig nok nå til at jeg klarer å blokke ut dette og fokusere på at helsa må gå foran....

Ja, jeg håper jeg snart vil merke litt endring...ting har gått kun nedover siden midt i desember så vært lenge å gå å være litt umotivert, likegyldig og hårsår.... Føles nesten som å være premenstruell 30 dager i mnd - skrekk og gru!!.... Lei av å føle meg fortvila og ukonsentrert.

Men - nå gjentar jeg meg selv ;-) Man blir bare litt sånn sytete og klagete når ting går på tverke (les : helsa) når egentlig livet smiler til en sånn ellers....

[Hildemor]

Jeg forstår utrolig godt hvordan du har det. Jeg har hatt det slik noen år nå med svingninger mellom hyper og hypo og noen stabile perioder innimellom. Jeg har grått mine modige tårer i dette marerittet ja. Og det kommer sikkert flere tårer. Og tålmodigheten settes gang på gang på prøve. Kanskje jeg faktisk har mer tålmodighet enn de fleste ;)

Det eneste positive i elendigheta er at man virkelig lærer seg og sette pris på de gode periodene hvor man glad og lykkelig kan ta del i det normale livet

Jeg håper din opptur kommer fortfort for deg

[Nettverk]

Takk for trøstende og fine ord - alltid deilig med folk som forstår situasjonen da det bare høres rart ut for de fleste andre...

Jeg tvilholder på tanken om juni måned i fjor da Levaxinen slo til for alvor etter 3 mnds vent og 50mcg daglig plutselig gjorde raid i kroppen - utrolig deilig å plutselig bli seg sjøl igjen! Husker det så godt fordi det var på bursdagen min det på en måte slo inn.... Etter det hadde jeg et flott halvår, klarte til og med å gå ned 5 kilo og fikk det enda bedre såklart! ;-)

Så nå vet jeg med sikkerhet at jeg er blitt dårligere, fordi jeg har så klart i minnet hvordan jeg skal ha det når jeg er på tilnærmet rett dose....

En ting er å gråte - en annen ting er liksom å gråte ufrivillig...som jeg gjør nå....det kommer bare kasta på og meg må bare holde meg inne i frykt for at det skal renne over i de rareste situasjoner...mister jeg bussen nå en dag så må jeg antageligvis bare legge meg ned på asfalten i krampegråt - jeg tåler jo nada.....

Håper du har det bra nå da, Hildemor - gratulerer med flott tålmodighet - det kommer nok godt med!!

[Hildemor]

Takk

Levaxinen kicker nok snart inn igjen skal du se Du vet jo at det tok 3 mnd sist gang - da nærmer du deg vet du

Dette med dosering kan være litt styrete og tar den tiden det tar.

Huff - jeg føler med deg. Den uforklarige gråtingen er slitsomme greier. Jeg var igjennom en periode før jul, hvor jeg var hyper og ikke tålte lyder. Trodde jeg skulle bli gal. Jeg skvatt ved det minste.

Nå har ting roet seg igjen og jeg som deg kjenner så godt at nå er det mer normalisert. Det er jo ikke spesielt vanskelig og kjenne når det er riktig - når man har så klare symptomer når det ikke er det.

Det blir snart slutt på gråting kjære deg - du skal smile om kapp med solen når våren kommer

[Nettverk]

...jeg hadde egentlig tenkt det skulle ta kortere tid denne gangen, nå som kroppen allerede var igang på medisinen Vet jo det kan ta opp til 3 mnd første gangen man forsøker medisinen og det stemte bra på meg. Doseøkning er det vel veldig individuelt med forstår jeg...syns når jeg økte til 100 i februar at jeg kjente det etter 3-4 dager bittelitt, men var tydeligvis for lite....nå kjører jeg på med 25 mcg til til krampa tar meg :-D

Idag som er dag 6 på doseøkning som jeg sa, har jeg faktisk hatt en slags symptomfri dag....altså ikke kjent trykk i halsen eller markert puls eller andre ting jeg har kunnet knytte til doseøkning...det er jo en bra ting.

Bortsett fra VM-i-gråting, da ;-) Pyttsan. Lite man kan gjøre med det annet enn å rigge seg godt til sofaen og være bestevenn med fjernkontrollen..

[Hildemor]

Jeg er selv god venn med Pc'en hehe. Men nå skal jeg ut og gå min vanlige måneskinnstur før jeg stuper til sengs

6-dager er nok litt i tidligste laget og jeg håper du ikke tipper over i hyper. 4-6 uker er nok noe mer realistisk for og stabilisere, men som du sier svært individuelt. Men i så tilfelle får du jo justere litt ned igjen. Det er ikke alle som reagerer så voldsomt som meg hvis man blir overdosert.

Takk for praten Og bedre tider skal komme

[Nettverk]

Ja, er du gal - det tar nok en del uker til før jeg blir bedre/bra, bare godt å kjenne etter en liten uke at kroppen ikke tar helt av ihvertfall.... Så får vi håpe det går rette veien herfra.

Takk for praten selv, god tur og sov godt!! :-)

[Hildemor]

Det krysser vi fingre og tær for att det gjør - jeg er litt dårlig på og krysse tærne, men skal prøve hehe.

Takk for det og god natt til deg

[Lilje]

Kjære Nettverk,

Jeg føler så fryktelig med deg! Hadde en runde med dette i fjor høst, kom hjem fra jobb og da rant tårene resten av kvelden. Kjæresten min skjønte ingenting og ble nesten irritert til slutt - da hadde jeg sittet i sofaen i flere uker og stirret ut i lufta mens tårene rant i strie strømmer. Jeg klarte aldri å forklare hva som plaget meg, jeg visste det ikke selv engang - det var bare en overveldende følelse av tristhet. Klarte heldigvis å ta meg sammen på jobb, men var helt knekt hver eneste ettermiddag.

Et av mine vendepunkt kom en ettermiddag da jeg leide sykkelen opp en bakke og plutselig sa kroppen stopp - jeg klarte ikke å gå videre. Det er en ganske bratt bakke, men jeg har alltid klart å gå opp der før. Jeg stod midt i bakken med sykkelen min og tenkte at her er det noe virkelig galt. Tilslutt brukte jeg det siste jeg hadde av krefter på å komme meg hjem og ble sittende og gråte resten av kvelden. Løsningen ble sykemelding 100% i over en måned. Bort fra alt arbeid og stress, jeg hadde ikke krefter til sånt. På det tidspunktet tror jeg at jeg drev med doseøkning selv etter å ha vært underdosert en god stund - jeg trodde at jeg ble bedre med en gang, men dessverre så er det nok slik (i alle fall for meg) at man blir verre før man blir bedre. Det gjelder å la seg selv få tid til å bli frisk og klarer man ikke å jobbe så klarer man ikke det. Håper virkelig du føler deg bedre snart!

Trøsteklem fra Lilje

[Nettverk]

Tusen takk, Lilje - NÃ… måtte jeg virkelig gråte nå...du beskriver situasjonen min perfekt!! Jeg blir både glad og lei meg av å lese det du skriver her....

Har nok gått underdosert for lenge og fått meg en smell....gikk tilbake 25µ idag og tar nå 100, det jeg økte til i februar. Så får det bare ta tid... Vet ikke om å øke fra 50 til 100 er nok når jeg startet på p-piller i desember, men det gjenstår vel å se......

Bare tungt å sitte midt oppi det fordi det går utover så mye annet...som du sier så blir kjæresteriet vanskelig også....