Har gått "hele livet" som en slappfisk...

[Lisbeth]

Hei!
Jeg har fortsatt programmet, men jeg kan ikke skryte av å føle meg spesielt bedre. Dette "skylder" jeg på graviditet og fødsel, DS sin hjelp er uansett gull verdt og uten ham hadde jeg... vel... jeg vet ikke. Hadde jo ikke vært innlagt for ingen andre leger har hørt på meg.
Imens fortsetter jeg på Heggeli, jeg håper at om et par mnd får jeg svar på noen ortomolekylære spørsmål DS har stilt, kanskje tingene snart kan bli bedre og ikke bare "grei nok".

Hei mirull, og takk for svar

Da håper jeg det retter seg for deg etter hvert. Vi må bare smøre oss med tålmodighet.

Jeg ønsker deg lykke til videre

[mirull]

Det vet jeg ikke, har ikke gått til annen behandling der og har derfor ikke noe å sammenligne med...

Takk for det Lisbeth

Har hatt enda en tur til DS, fått noen svar og skal prøve videre på litt forskjellig. Han har en stor kunnskapsbase å ta av, jeg syns det er ganske spennende Nytt besøk hos DS betyr alltid nytt håp, og det er ikke mange leger forunt å kunne si de etterlater seg hos sine pasienter.

[Vigdis]

Jeg håper du får hjelp og kan bli bedre Mirull, å få livet tilbake, intet mindre

[mirull]

Jeg har ikke blitt bedre siden start, skal nå sjekkes for svulst.

Var det ikke det ene, så ble det plutselig det andre. Men det skjer noe i det minste..

[Anisa]

Jeg har ikke blitt bedre siden start, skal nå sjekkes for svulst.

Svulst hvor? På hypofysen?

[mirull]

Det ble funnet svulst, og dermed sa jeg farvel til det private.
Offentlig ekspert skyldte verdiene i urinen på mine besøk hos private leger med påfølgende medisiner, og dermed stoppet også denne jakten brutalt der og da. Glemt var svulsten, glemt var JEG og uttalte plager.

Tilbake sitter jeg veldig mange penger fattigere, en bitter erfaring rikere, og med en helse som jeg føler bare blir værre.
Jeg legger min lit på min fastlege, og prøver bruke mine egne krefter på livet mitt. Jeg har en nydelig sønn, og en fantastisk mann jeg helst vil glede meg mest mulig over. Jeg gleder meg over alt jeg har, og prøver å ikke tenke så mye på hva jeg kunne hatt.

Livet bestemmes ikke alltid av en selv, og for nå aksepterer jeg det faktumet.