Hypotyreose tar livet av meg

[lolipop2000]

Nå fikk jeg resultater fra to tester fra 2006 også, der lå THS nivå på 3.3 og 3.5.

Jeg hadde akkurat avslutten en anitibiotkia kur før den siste testen som viste 7.9 ble tatt. Mulig det har noe med saken å gjøre?

Men 3,3 og 3,5 er også altfor høyt?

Hvor mye bør jeg øke dosen med da? Hvis fra 100 til 300 er så farlig? skal jeg ta 200 daglig?

[Hansen]

Hvis du ta 100 nå ? Da er 125 neste dose.
Du vil ikke kjenne at du øker til 125 - kanskje litt om 2-3 uker.
Kroppens høyere thyroxinmengde vil påvirke celler og vev og det tar lang tid og går så gradvis sakte at du ikke merker dette.
Men du kjenner det retrospektivt - altså når du mimmrer og tenker - den gangen for et halvt år siden hadde jeg det verre enn nå.......

Noen ganger kan en økning lure deg. Du får andre ukjente symptomer fordi nytt vev begynner å funke.
Løsningen er ikke å gå ned igjen - den er å øke seg ut av det.

[Stina]

Kjære lolipop2000

Uff'a'mæ - når jeg leste innlegget ditt, så for det en del tanker gjennom hodet mitt: Det er vel ikke sønnen min? Som om å høre noen av mine egne tanker da jeg selv var på din alder. Måtte le av all sarkasmen, og måtte nesten grine litt når jeg kommer til alvoret bak....

Først av alt: Ikke heng deg! Det er grunner til at du har det som du har det. Og legen din er ikke verd at du skal statuere et eksempel med ditt eget liv.

Så, som du kanskje forstår, så har jeg nok vært stoffskiftesyk allerede i veldig ung alder - er nå 43 år - og egentlig mer død enn levende, på tross av mange år på Levaxin. Dertil, har jeg en sønn på 22 år som også har fått konstantert lavt stoffskifte. I tillegg har han vært så heldig utvalgt at han har arvet dysleksi fra sin far. Fortvilelse: hva i alle dager skal min sønn være i stant til å utføre. For ikke å snakke om våre følelser da han mistet sin lærlingeplass som tømrer - etter 2 år på videregående og 1 år i lære. Han ble oppsagt fordi han kom ofte for sent på vinteren - han frøs seg jo mest ihjel. Og i løpet av 14 dager forstod vi hvor kort veien var fra å være en vanlig samfunnsborger til å bli et narkovrak i rennesteien. Han stod fullstendig rettsløs. Og hadde jeg ikke hatt den bittelille kraften jeg hadde den gang, så hadde det vel gått skikkelig ille - i alle fall hadde han ikke kommet videre uten at noen hadde kjempet intens for ham. Bl.a. tok vi kontakt med advokat pga oppsigelse på feil grunnlag, og trygdekontoret nektet å gi ham sykepenger på tross av sykemelding fra lege.

Men - vi fikk han da - midt i et skoleår inn på en videre skole. Så neste år (med videre kraftige kamper), kom han inn på teknisk tegning. Nå har han jo lang vei igjen, men han er så lykkelig og fornøyd - han fikk 6 i teknisk tegning - noe det var 12 år siden noen andre hadde fått - egentlig teoretisk umulig. Pluss masse andre gode karakterer. Han skal videre til høsten på ett eller annet forberedende... mest skremmende for det er en type allmenfag - men han behøver ikke gode karakterer, trenger bare å bestå. Og imens har han jobbet for et firma, hvor sjefen er sterkt rammet av dysleksi, så han forstår jo noe av problemet, men bortsett fra det så er sønnen min utrolig flink på sitt område. Det er så gøy! Og så oppmuntrende! Du kan nok forstå en ufattelige fortvilelsen vi har vært gjennom. Og nå er han nærmest et geni - i alle fall i sin lille nisje. Og han har alltid vært totalt data-freak. Måtte jo begrense ham i tidligere år. Men nå viser det seg at det han hadde mest interesse for - det kunne faktisk føre til noe godt. Fikk jeg sagt det? - Målet hans er å bli arkitekt? Og om han ikke klarer det, så er han allerede nå utdannet teknisk tegner og har jobbtilbud. Jeg er så glad... For å ikke snakke om ham... Han er så fornøyd med de han jobber hos at han sier han trenger ikke sommerferie, det er rene ferien å være hos dem - så gøy er det!

Så snille du - gi aldri opp!!! Uansett hvordan du føler det. Du må bare finne ut av hva du kan passe til, og ofte henger dette sammen med hva du har evner og lyster til. Selv ville jeg bli sykepleier og bare jobbe nattevakter fordi jeg er totalt vrak om dagen - men nå ble jeg da totalvrak hele tiden, så sånn gikk det ikke ;) Men tenk nøye på det. Det du liker og er god til, kan du bruke det i en utdannelse/jobbsammenheng. Det er jeg sikker på! Gi aldri opp. Kjemp i vei, og kikk tilbake etter en stund, for å se hvor langt du er kommet. Aldri sammenlign deg med andre.

Og selvsagt, så må du finne frem til den beste mulige behandling for stoffskiftet. Men ikke sett deg til å vente på det, da det kan være vanskelig å finne for mange. Gjør det du kan, med det du kan, og spesielt med det du føler du har lyst til og makter.

Lykke til, "sønn" ;)

[Reven]

Det er lurt å høre på mor Stina

Kan det være at resultatet på 7,9 er feil? Når du i det hele tatt klarer å skrive innleggene her er du kanskje nærmere riktig dose enn du tror.

Selv har jeg til tider merket veldig stor endring bare ved å øke med 25 mcg EN DAG I UKEN. Jeg har gått fra å være underdosert til overdosert ved å øke med 25 mcg per dag.

Gå langsomt frem. Jeg tror ikke det er mange (eller noen) som bruker så mye som 300 per dag. Etter hva jeg har forstått er 125 - 150 mer vanlig hvis ikke skjoldkjertelen virker i det hele tatt. Men det er kanskje anderledes med menn. Har jo litt med størrelse (vekt) å gjøre og.

[Laila K]

Virker som om det er mye inkompetanse ut og går blant legene når det gjelder oss med lavt stoffskifte.
Er prøvene tilnærmet bra i legens øyne, får man høre at man er frisk, men man føler seg ikke sånn når man fortsatt har mange symptomer på lavt stoffskifte.

[Lissa]

ang inkontinensen din...
jeg har nå slitt med det like lenge som jeg har hatt sykdommen, siden jeg fikk mitt første barn.
siden detmedfødsler ofte har sammenheng med inkontinens trodde jeg det hadde med det å gjøre, på tross av at første barn ble forløst ved keisersnitt
men... jeg har nå blitt hyper isteden for hypo og verdiene mine er helt andeledes enn de før har vært.
jeg har det topp med uleselig TSH og T4 på rundt 30.
og trodet eller ei... inkontinensen er mye mindre. nesten borte faktisk.

1. finn deg en ny lege!
2. få time hos Endokrinolog
3. få time på Aker

[lolipop2000]

ang inkontinensen din...
jeg har nå slitt med det like lenge som jeg har hatt sykdommen, siden jeg fikk mitt første barn.
siden detmedfødsler ofte har sammenheng med inkontinens trodde jeg det hadde med det å gjøre, på tross av at første barn ble forløst ved keisersnitt
men... jeg har nå blitt hyper isteden for hypo og verdiene mine er helt andeledes enn de før har vært.
jeg har det topp med uleselig TSH og T4 på rundt 30.
og trodet eller ei... inkontinensen er mye mindre. nesten borte faktisk.

1. finn deg en ny lege!
2. få time hos Endokrinolog
3. få time på Aker

Du ble kvitt inkontinens plagene ved å gjøre hva da? Øke dosen? Hva slags medisiner og doser bruker du?

Skal bestille time hos Endokrinolog, men hva kan de hjelpe meg med på Aker?

[cathrin]

jeg syns du skal bytte lege. Jeg forstår ikke denne legen din som sier at du er frisk . Det er svært skjelden man blir kvitt hypotyrose da det jo er en kronisk sykdom. Du går jo fortsatt på Levaxin og man bruker jo ikke medisiner når man er frisk.! Din TSH er høy.

[minnie]

TSHen din på 7,9 er høy, men FT4 - 24 er jo ganske høyt det også, hva er referanseverdien for den?
Du burde finne en annen lege ja, jeg støtter den...

[Laila K]

jeg syns du skal bytte lege. Jeg forstår ikke denne legen din som sier at du er frisk . Det er svært skjelden man blir kvitt hypotyrose da det jo er en kronisk sykdom. Du går jo fortsatt på Levaxin og man bruker jo ikke medisiner når man er frisk.! Din TSH er høy.

En ting jeg ofte har lurt på, er hvorfor leger er så snar til å si at man er frisk når stoffskifet er akseptablet under behandling med levaxin.
Man blir jo aldri frisk av lavt stoffskifte da man har en kronisk sykdom. Mange symptomer er jo der uansett om man er medisinert aldri så mye.
Har mange ganger irritert meg over dette med at man liksom er frisk når tallene er fine