Ungt sinn med hypotyreose

[flaggstang]

God Mandag.
Da har jeg fått hvilt ut etter det værste sjokket som utmattet meg.
Da går jeg med et og et skritt nærmere målet og forsøker og nyorientere meg i forhold til situasjonen om å søke på AAP.
Det er veldig godt at det er så mange gode mennesker her inne, som ikke dømmer en men som møter en.

Jeg skal forsøke å bidra mer på sidene her fremmover.

Aha... Vidste du, at i dag "fejres" Verdens Thyreoideadag > History of the « World Thyroid Day » and the « International Thyroid Awareness Week » ? Dagen fejres i Skandinavien internt i patientorganisationer, uden at offentligheden er medinddraget eller aner noget om det. Hverken de trykte eller andre medier forsøgtes lokket til at beskæftige sig med denne sag. Ude i samfundet hersker en dyb, uendelig tavshed om thyreoideasygdomme.

Hvorfor i alverden gøre opmærksom på sygdommen blandt dem, der i forvejen er opmærksomme?

På forsiden af forummet:


25. maj 2012


23. maj - 29. maj 2012

Nei, det er helt utrolig hvor dårlig medie kringkastning vi får med denne sykdommen vår.
Det er helt klart at dette skal jeg vie meg til Anisia. Jeg har sendt en hel haug med mail til norske lege og helse blader.
Men har kun fått en seriøs respons, og har blitt intervjuet. Men dessverre så ble det intervjuet helt bortkastet da de presiserte og skrive mindt inn i artikelen at den enkleste måten å kurere stoffskiftesykdom på er med en pille Levaxin. Man blir jo ikke hørt, selv om man kommer med sin egen historie evt. andres.

[Evensen]

Det kan være en lang og tung vei å gå for å få hjelp. Jeg skjønner nav, de må jo skille klinten fra hveten. Bare synd at det går ut over dem som virkelig trenger det. Du er i hvert fall heldig som har en samboer. Håper dere er gode med hverandre, det er mye støtte bare i det. Lykke til.

[flaggstang]

Jeg får prøve å skrible litt i tankekjøret mitt.
Depresjonsfølelsen suger tak i meg, det er som en stor kjærlighetssorg.
Kanskje det er nettopp det jeg har, kjærlighetssorg og ikke en depresjon?
Det kan være at det er begge deler, ikke veit jeg.

Bitterhet og sorg. Jeg føler jeg er lei meg, hvorfor skal min familie påpeke alt jeg ikke er heletiden.
Du har ikke **** ,kanskje det ville vært bedre om du hadde ****, du må ta *****. Sånn kan det gjerne gå på og gå på.
Nå som jeg er syk har jeg begynt å klare og kaste ballen tilbake.
Det har også vært en periode hvor jeg ikke har klart å være sammen med de.
Jeg prøver å tilgi, og har til dels også gjort dette og lagt det bak meg.
Men så skjer det igjen, og igjen til tross for at jeg har klart sagt ifra at det der er ikke greit.
Jeg har også fått god støtte av min mann at det er sykelig hvordan de holder på.
(Det er jo ganske lett å tro at det er en selv det er noe galt med.) Særlig om man har gått sånn i en lang periode.

Vel, jeg er så knust føler jeg. Men samtidig så elsker jeg de ubetinget. Det er fryktelig når de holder på slikt.
Jeg har aldri hatt det i meg å oppføre meg slikt mot noen. Det har gjerne vært meg som har "vært der" for dem om det
har skjedd noe leit. Men nå har jeg ikke krefter eller energi til noe annet en mitt liv, og min egen kommende familie.
Når vi snakker om skyldfølelse, og skam så får det depresjonen til å blusse opp igjen. MEN jeg må bare minne meg selv på
at det er faktisk ikke min greie og problem. Jeg har ei gjort noe galt, og at det er lov å sette grenser og høre på sin egen kropp.

Etter at jeg skrev de to setningene der nå så slapp det litt, det var utrolig deilig. :klemmer:

Jeg skulle ønske jeg klarte å føle litt glede, le litt igjen. Det er kjedelig å ikke huske sist man lo :huh:
Jeg hadde kanskje litt latter i kroppen igår, eller hadde jeg?

[Pingvinen]

Det er dobbelt så tungt og være syk når man må forholde seg til mennesker som behandler en som en latsabb som ikke gidder og bli frisk.
Jeg valgte for min del og eliminere vekk fra mitt liv slike mennesker, og heller bruke den energien jeg har på de som virkelig bryr seg om meg og støtter meg, både på de vonde dagene og de gode dagene. For meg var det riktig, selv om det var snakk om foreldre og søsken. Jeg har fremdeles kontakt med dem, men nå er det ikke slik som før; jeg slipper dem ikke lenger innpå meg, slik at ordene deres sårer. De blir behandlet høflig, men jeg forteller dem ikke hvordan jeg har det, og jeg er ikke lenger unnskyldende for rot eller ting som burde vært gjort.
Og om de likevel ikke klarer og holde munn, så spør jeg dem om de pleier og fortelle andre mennesker de besøker at de absolutt burde vasket vinduene sine, for det er ikke akkurat så høflig......

Et tips som jeg har hatt, og har, stor nytte av, er og skrive små oppmuntringer til meg selv og henge på kjøleskapet. F.eks: i dag har jeg dusja, i dag gikk jeg en tur, i dag vaskte jeg kjøkkengulvet, i dag har jeg kost meg med og høre musikk, i dag roste noen klærne mine, i dag orket jeg og handle, etc.
Disse små lappene minner meg hele tiden på at jeg faktisk gjør noe og at jeg har mye og glede meg over.

[flaggstang]

BenteR jeg har nå en helg haug med lapper overalt i leiligheten.
Du har nok engang så rett.

Dere andre også


Jeg ble hjemme i helgen, og koset meg veldig på sofaen med film og god mat.
Det var godt å spare krefter til seg selv.
I helgen gikk jeg tom for Armour, så det var litt tøft. I går fikk jeg kjøpt det igjen.
Så idag er jeg i "himmelen", deilig å våkne og føle seg littegrann mindre sliten.
Det er helt klart en utrolig bra bedring etter at jeg begynte på 1 Grain Armour sammenlignet med Levaxin jeg gikk på.
Merket bedringen fortere da omtrent.

[flaggstang]

Endelig tilbake på nett!
Det har skjedd mye siden Juni kan jeg rapportere.
Oppdattering siden sist:

• Begynt å jobbe igjen
• Begynner i ny jobb tilpasset funksjonsnivå
• Begynt på behandling for akne
• Fått bedre økonomi ved stipend
• Begynt på skole, deltid
• Meldt meg inn i angst ring, foreløpig ikke startet opp
• Har det helt greit med energien, er opp og ned

Jeg endte aldri på AAP, jeg orket rett og slett ikke den energi tappende prosessen med NAV.
Så var en veldig stor risiko, og er ennå.
Dagene tilpasser jeg etter formen, og lar den bestemme hva slags prestasjon og krav jeg setter for dagen.
Det fungerer veldig bra.
Jeg har jobbet veldig mye med meg selv, og gjør det ennå.
Har fått endel sosial angst i forhold til skole, og mennesker.
Har vist hatt det liggende inni meg, men aldri annerkjent det.
Det er deilig at jeg nå har kommet inn i trygge omgivelser på skolen, og jobb at det er rolig.
Skal straks bytte jobb, og da kan det hende at angsten blir fremtreden igjen, men det får så være.
Jeg veit jeg er en god arbeidstaker, så den angsten får jeg snu til noe positivt.

[Eirin]

Heier på deg

[flaggstang]

Kom hjem fra lege i dag.
Går på 120 mcg thyroid.
Skulle vist bare gå på 90 mcg, har høyt stoffskifte og panikk angst som kommer og går.
Gleder meg til å få senket dosen og bli meg selv igjen.