Rett til å velge for egen helse
av Lege Bjørn Johan Øverbye

Hvilke rettigheter er de fundamentale i et samfunn? Uten å starte en politisk debatt er det bevist over enhver rimelig tvil at sosiale kår er langt viktigere enn noen annen faktor for å bevare liv, forebygge sykdom og endog å garantere helbredelse fra sykdom! Med sosiale kår forstår vi her: sunn og giftfri mat, rent vann, ren luft, gode boforhold, gode arbeidsforhold, fravær av sosial uro og krig. Disse prinsipper er nedfelt i Verdens helseorganisasjons forståelse av sunnhetsbegrepet (Kringlen: Medisin og Samfunn,1996).

Det er videre hevet over enhver tvil at sosialt velstilte jevnt over har bedre helse enn sosialt vanskeligstilte, fordi de i større grad får oppfylt betingelser for god helse. Så tidlig som 1930 påviste sosialmedisinsk forsker og ernæringsekspert Dr.odont Weston A Price i sitt monumentale bokverk "Ernæring og fysisk degenerasjon" at dårlig ernæring førte til økt kriminalitet og sinnslidelser. Omvendt god ernæring, uberørt natur og et forutsigbart levesett førte ikke bare til bedre helse, men endog til fravær av de fleste kjente sykdommer (Øverbye: Mat er Helse, 2007).

Weston Prices dybdestudier av 12 ulike urbefolkninger før de ble influert av moderne sivilisasjon viste at urbefolkninger over hele kloden hadde henimot fullkommen helse; men da de endre kostholdet og fikk tilgang til ”moderne kosthold” (les sukker, hvitt mel, alkohol med mer) skjedde det et dramatisk helseforfall bare i løpet av en eneste generasjon!!

Prices forskning ble etterfulgt av andre ernæringsforskere som Dr. Francis Marion Pottenger og dr.odont Melvin Page som bekreftet ernæringens sentrale plass for å forebygge og helbrede sykelighet. Selv når alle andre faktorer regnes med, var kosthold (Vi må regne med rent vann og ren luft til kostholdet) den faktor man ikke kunne kompensere for ved å endre andre sosiale kår; når vi selvsagt ser bort fra krig som i seg selv er en betydelig sykdomsfaktor (Kringlen 1996).

Dr.Odont Melvin Pages studier av kostholdet fra 1940 og utover i etterkrigstiden, som senere er bekreftet av en rekke studier, (se eksempelvis: www.third-line.com) viser at til tross for økt inntekt, bedre levekår og bedre arbeidsforhold har det skjedd et forfall i folkehelsen dersom vi bruker det økte antall sykdommer i befolkninger som mål for helseforfall (Page: Degeneration – Regeneration).

Studier av kostholdet taler klare tall: Det er ikke kaloritallet og matvaretilbudet som har blitt redusert; det er innholdet av næringsstoffer i maten som har blitt redusert dramatisk (D.Cook; Diet for a dead planet, 2006 og Øverbye:Mat er Helse, 2007). I løpet av to generasjoner har inntaket av livsnødvendige mineraler og vitaminer sunket så dramatisk at om man spiser ”det folk flest spiser” vil man etter kort tid komme i mineral- og vitaminunderskudd på ett eller flere eller alle livsnødvendige næringsstoffer ( M.Werbach: Nutritional Influence on Illness ).

Forskere som Werbach hevder med rette at mye av det vi kaller sykdom og sykelighet, herunder psykiske lidelser, ikke har annen god forklaring enn dårlig ernæring. Dette betyr ikke at man ser bort fra sosiale kårs innflytelse på helse, men under like sosiale kår er sykelighet nær knyttet opp til tilførsel av nødvendige mineraler, vitaminer, enzymer og fravær av helseskadelige fødevarer som sukker, alkohol, E-stoffer med mer.

For å kunne sikre inntak av nødvendige næringsstoffer med dagens råvaretilgang må den jevne forbruker, som ikke har tilgang til økologisk mat, rent miljø og et rolig levesett i en naturvennlig setting, kompensere for sitt behov ved inntak av mineraler, vitaminer, enzymer, fettstoffer...endog visse aminosyrer i form av ”kosttilskudd” ( dvs som tabletter, flytende eller pulver). Melvyn R Werbachs bokverk som pr dato omfatter 6 bind og 40 000 abstracts (vitenskaplige sammendrag), viser at de fleste sykeligheter, herunder psykiske lidelser, kan lindres endog helbredes ved å få nødvendige kosttilkudd i rett dose!

Werbachs artikkelsamling viser gjentatte ganger at for å nå terapimål, må syke mennesker ofte opp i 10-100 ganger inntaket av det en frisk person trenger for å vedlikeholde god helse, kalt Anbefalt Døgn Dose (ADD). Når myndighetene legger ADD (et mål vi har arvet fra USA`s næringspolitiske arbeid i forbindelse med 2. verdenskrig) til grunn for hva en borger bør sikres av inntak av næringsstoffer; avspeiler ikke dette realiteter, men ønsketenkning. Undertegnendes studier av kilder viser endog at ADD i fortid synes å ha vært satt rimelig lemfeldig, endog politisk.

EUs arbeid med deres direktiver (bl.a. kosttilskuddsdirektivet), samt Codex Alimentarius´arbeid for global ”forbrukerbeskyttelse” gjennom sine retningslinjer, bygger ikke på de historiske kilder om kosthold som basis for helse. Man bygger heller ikke på terapierfaringer som tilsier at syke trenger mange ganger ADD for i det hele tatt å ha resultatet av bruk av kosttilskudd. Videre har man ikke tatt høyde for at opptaket av næringsstoffer avhenger av den form de kommer i; det beste er når næringsstoffene er bundet til proteiner (aminosyrekeleterte mineraler og vitaminer).

Codex, EU og norske myndigheter tar i stor grad utgangspunkt i at det næringstilbud dagens forbrukere har, er optimalt og støtter opp under myter om at sykelighet har helt andre årsaker enn sosiale kår (Og vi må regne mat, luft og vann inn under næringsbegrepet). Codex har en restriktiv holdning til den samlede sosialmedisinske erfaring, når vi regner med kostholdet til sosialmedisinen, og taler nesten uten unntak industriens interesser.

Det er ikke greit når norske myndigheter velger å følge signalene fra Codex og EU sitt arbeid, og forbyr slag av høydoserte vitamintilskudd og visse nødvendige mineraler. Norske myndigheter er til og med mer restriktive enn EU. De samfunnsborgere som trenger dette, blir tvunget enten til å importere fra EU eller man må ta store merkostnader ved å kjøpe det fra USA til EU for så å hente det fra et EU-land, dersom produsent i USA ikke har forhandler i EU.

Og vi har ennå ikke tatt med i beregningene at planter har en helbredende effekt som tidvis er like bra eller bedre enn kjemiske medisiner, i forhold til visse sykdommer og sykeligheter. Spesielt komplisert blir dette for kreftsyke, der man har beviselig gode effekter av planter på kreftsykes almenntilstand. Tragisk nok for de det gjelder, er mange av disse er forbudt å kjøpe i Norge slik som katteklo/Cat’s Claw eller amygdalin/”B17” (G. E. Griffin: En verden uten kreft - historien om vitamin B17, 2007)

Dette skaper sosiale skjevheter i samfunnet; ved at den jevne borger og de fattige i særdeleshet avskjæres fra den helseforbedring som slike tiltak innebærer, fordi disse produktene enten er dyre eller bare kan skaffes til høy pris fra utlandet og noen bare kan skaffes ved å reise til produksjonslandet, f.eks. USA.

Som lege er man også politisk opptatt av rettferdighetstenkning: og i et sosial-demokratisk land blir det viktig å ivareta de sosiale prinsipper om at enhver borger må ha lik rett til alle forhold som sikrer god helse...herunder næringsrik og giftfri mat!! Når vi tar med følgende regnestykke nedenfor blir den sosiale profilen klar:

Individuelt behov(B) = Hva som kan dekkes via mat(T) + det som mål tilføres ekstra form av kostilskudd(K)

Bevist ved forskning:

Sykdomsfrie samfunn: B = T
Moderne samfunn: B = T + K

Politisk modell:

Sykdomsfrie samfunn: Ansees ikke å eksistere
Moderne samfunn: B = T

EU- og USA-modellen slik den virker inntil videre:

Borgeres rettigheter: Å velge selv mellom politisk eller bevisbasert modell. Man langt på vei velge fritt hva man ønsker av tilskudd. Begrunnelse, sterkt vern av borgeres rettigheter til å bestemme over eget liv ved egne valg.

Norske modellen slik den allerede fungerer.

Borgeres rettigheter: Bestemmes politisk, rettigheter til tilskudd skal reguleres etter strengest mulig politiske modell. Begrunnelse er at statlige organer har rett til å begrense borgeres bestemmelse over eget liv og frie valg (I alle fall hva angår helse).

Det må derfor være en målsetting at borgere for fremtiden kjemper for å beholde retten til å gjøre egne valg basert på vitenskapelige fakta, til å ha sunn mat, ren luft, rent vann og ut fra medisinsk vurdering få nok tilskudd i forhold til individuelle behov. Dette vil åpenbart føre til en interessekonflikt i årene som kommer. Taper forbrukerne denne kampen, mister man på sikt retten til helse.

Svaret avhenger av ståsted, men dersom man vet at kosthold og rett tilførsel av næringsbestanddeler som sunt fett, rett sammensatte proteiner, vitaminer, mineraler og enzymer er alfa og omega for å forebygge og å helbrede sykelighet; blir det vesentlig å kjempe for retten til sunne råvarer til matfatet.

Artikkelen kan leses her: Fritthelsevalg.no
Om Fritthelsevalg