jobbe med hva og hvordan?

[Pebles]

For stoffskifte pasienter er gjengangeren problemer med å håndtere det å fungere i jobb eller å jobbe i det hele tatt,
Hvordan det skal fungere avhenger veldig mye av arbeidsgiveren og hvor bra den er,

Det er mange reformer som skal sikre et godt system bl.a.IA(Inkluderende arbeidsliv), dessverre er ikke kunnskapen og viljen for dette like stort over alt,

det er et samarbeid med Nav, men det er tilfeldig hvem saksbehandler man får, hvem arbeidgiver man har og hvor interesserte disse er,
det er ikke alle bedrifter som er inkludert i reformen heller,

Har man jobb og blir syk så er kommunikasjon alfa omega,
det finnes mange gode arbeidsgivere som er interessert i å ta vare på folkene sine og så lenge det er praktisk mulig ifht stilling etc er mange flinke til å finne fleksible løsninger,
men uansett så er de fleste yrker representert i et eller annet forbund,
sørg for å organisere dere,
koster litt men det er som regel andre goder som følger, forsikring,bank etc.

har man derimot ikke jobb skal man være kritisk til seg selv når man søker og leter, husk at negativt stress er den værste fiende,

Surt som det enn syntes lønner det seg kansje noen ganger å gå et hakk ned i ambisjon for å være sikker på at det funker,
styr f eks unna mellomleder sjiktet, press fra både sjefer over og ansatte under,
kansje man med noen grep kan ha muligheten til å jobbe hjemmefra?

Planlegg arbeidskarriere, gaper man for høyt blir det mange ganger for mye så man blir ustabil,syk til stadighet osv osv
så er mølla igang og man føler seg utilstrekkelig osv osv

I dagens samfunn som er fullt av pes og jag, masse ambisjoner og salgstall er det ikke lett å styre unna fellene,

Vet det, har vært der.
har vært selvstendig i alle år og klart meg bra, ble til at jeg jobbet nærmest 24 timer i døgnet, men ble dårlig et års tid etter at jeg fikk attpåklatten,
trappet ned for så å være helt ute av bildet en stund,

følte meg mer ovenpå etter å ha vært helt ute av dansen en stund,
så jeg tenkte at jeg skulle ta meg en jobb,
mindre stress trodde jeg, ha-ha
fikk fin jobb som daglig leder i en stor butikk kjede,
har aldri blitt så syk så fort,
med press fra over og under, finanskrise og arbeide mot alt man har lært om god forretningsskikk og god personalpolitikk i alle år ble for dumt og negativt stressende,
jeg har i alle år jobbet med å lære ledere å bli gode ledere,
personalet til å ta godt vare på jobbene sine, kort sagt HMS

Ble da et stort antiklimaks å ikke være den øverste som leder og lærer,
mye stygge innstillinger til personale som jeg ikke likte,

Derfor takket jeg for meg og begynte for meg selv igjen,
flere arbeidstimer men mye hyggeligere og positivt stressende,
det er ikke blitt færre utfordringer i arbeidslivet ihvertfall.

Derfor til alle som skal begynne å jobbe,
begynn å gå før dere prøver å løpe,
til dere som allerede er i jobb og finner det vanskelig,
kommuniser med sjefen hvis det er mulig,
hvis det er vanskelig, ta en prat med verneombudet på stedet hvis dere har det, de plikter å assistere ved en evt samtale med sjefen,
hvis disse tingene ikke er der så ta kontakt med det forbundet du er tilknyttet,
de vil hjelpe til å få til en kommunikasjon,
arbeidsgivere har ikke anledning til å bare utelukke ansatte,
selv om det skyldes en kronisk sykdom som medfører mye fravær eller fleksible løsninger,
det er først hvis det ikke finnes mulighet for dette at andre ting er alternativt.

men uansett sørg for å ha med et annet menneske hvis du ikke føler at god kommunikasjon er lett,
sørg for å være kritisk til den jobben du søker,
analyser og prøv så godt det lar seg gjøre å få innholdet i stillings instruksen,
om nødvendig så ring kontaktpersonen i annonsen og spør,
det virker ikke negativt,
man behøver ikke utbrodere hvorfor man vil ha mye info,
kan vitne om god interesse.

Lykke til!

[b@mbi]

Jeg har senket mine ambisjoner om å bli revisor ned til regnskapsjobb. Taklet dårlig eksamensstresset og ble dårlig i uker etterpå. Det var mindre moro å ligge rett ut på sofaen og knapt klare å reise seg. Så jeg har vel så og si lagt bort tanken om å ta opp igjen de manglende eksamenene mine. Tenker og at med de sinnsyke arbeidstidene revisorene på jobb har halve året, så kan det være like greit.

Så nå er jeg i min første jobb innen regnskap. Det går ganske greit, selv om det er ekstremt mye å sette seg inn i og jeg av og til er kjempesliten. + saftig underdosering i høst pga medisinmangel...Dessuten glemmer jeg det jeg lærer :twisted: Så nå har jeg gått over til å skrive "how-to-do"-lister på ting og tang. (Hjelper sikkert lite at jeg er satt til å jobbe med 3 ULIKE rgnskapsprogrammer jeg overhodet ikke kjenner og med veldig lite opplæring).

Skal i min første medarbeidersamtale snart, og tenker og tenker på dette med å fortelle eller ikke fortelle om sykdommen Litt skeptisk i og med at jeg er i prøvetid.

[Hansen]

Jeg mener du har rett bambi.
Du kan umulig vite hvordan din stoffskiftetistadn vil utvikle seg, og heller ikke hvordan den vil bli vurdert.
Dessuten har du lege "vitenskapens medhold" i at du er frisk så lenge du medisineres for det.
Ingen grunn til å opplyse om noe hverken du eller anre kan vite noe om.

[Pebles]

Helt enig med n`Finn bambi,
Så lenge våres tilstander er bagatellisert og lite prioritert i lege verdenen,
er den antageligsvis like lite akseptert blant arbeidsgivere,
med mindre du ikke snubler borti en med samme problem,
hvilket er lite sannsynlig,
er redd du vil gå på intervju etter intervju hvis du prøver å opplyse om det,

tvilsomt om en arbeidsgiver vil hoppe på den,
så lenge vår tilstand ikke er så anerkjent at man kan bruke en diskriminerings klausul tror jeg det derfor er viktig at det er vi selv som tar høyde for disse beregningene,
derfor mine anbefalinger i tråden,
det hviler et egenansvar på oss som ligger langt over de fleste andre kronisk syke,
vi må ta ansvar go kontroll over egen medisinering (så langt det går) og vi må også ta ansvar ifht aktivitetsnivå og arbeidsnivå.
Vi er jo tross alt friske iflg prøvene,
og våre plager er usynlige (til dels)

Ville tatt ansvar selv jeg Bambi og prøvd, tror det er fornuftig at du har sett din begrensning, men du skal ikke sette deg helt ut av spill,

Prøv å få jobben du, blir du i perioder sliten og ute av nett så ta en prat med sjefen din da,
men det å miste konsentrasjon eller bli glemsk når man er sliten kan skje hvem som helst,
ta den etterhvert du og prøv, bare ikke gå helt til grunne hvis du merker at det blir for tøft.

Lykke til!

[Gisa]

Samboeren min ble syk som 18-åring, omtrent samtidig som han fikk sin første jobb som bygningsarbeider. Siden har han jobbet fulltid som håndtverker hele tiden! Og han har hatt mange andre sykdommer og plager i tillegg også!

Første langvarige sykmelding kom faktisk først i sommer, da var han 100 %sykmeldt i 3 månder. Dvs etter å ha hatt sykdommen i 15 år. Så har han jobbet fulltid til nå igjen, da han ble 20 % sykmeldt etter legens anbefaling.

Det har absolutt ikke vært lett, spesielt ikke i de 8 årene han gikk uten diagnoser eller behandling, men hverken jeg eller han ser på sykmelding, eller for den saks skyld uføretrygd, som noe mål. Og når behandling endelig har stemt bra, har det også fungert greit å jobbe og han liker jo jobben sin, spesielt når han jobber på bygg som byr på litt utfordringer. Synes mannen min er en flink "handy-man", jeg!

Prøver bare å si at jeg ikke tror lavt stoffskifte automatisk betyr at man MÅ ha en lite anstrengende, rutinepreget, deltidsjobb på kontor! Man må velge jobb etter hva man virkelig LIKER å jobbe med, da tåler man ofte mye mer.

[Puselille]

Prøver bare å si at jeg ikke tror lavt stoffskifte automatisk betyr at man MÅ ha en lite anstrengende, rutinepreget, deltidsjobb på kontor! Man må velge jobb etter hva man virkelig LIKER å jobbe med, da tåler man ofte mye mer.

Og jeg vil si at kontorjobber ikke nødvendigvis er de minst anstrengende.

Jeg har en (stort sett) rolig og rutinepreget kontorjobb, og jeg kan skrive under på at det IKKE er lett. Selv om ting er rutine, så forventes det at hodet mitt er klart til enhver tid. Det forventes at jeg skal klare å huske beskjeder, at jeg ikke mister noen tråder, at jeg skal få unna alle dagens gjøremål. Folk stoler på at jeg har kontroll... (noe jeg ikke har)
Med mine konsentrasjonsvansker er det et kjempeproblem, og jeg har begått mange grove feil siden jeg ble syk. Tror faktisk jeg ville fungert bedre i en jobb hvor hodet mitt fikk hvile litt.

Jeg tror også det er viktig å jobbe med noe man finner givende, men hva gjør man når formen er for dårlig til både videre utdanning og jobbsøking...

[Pebles]

Helt klart at det er vikrig å holde på med noe man liker, det skaper trivsels hormoner og da er det utrolig hva man klarer,
Jeg har en jobb med mye avtaler, ting som skel ordnes, folk som skal ringes etc.
har blokk med penn i frontruta, filofax i veska, post it overalt, til og med på do.
lapper,lapper og atter lapper,
stryker ut etter hvert i løpet av dagen.
Gjør ikke dette bare med jobb men alt som skal ordnes når man har hus,barn og gubbe, samt gammel mor.
Alle lege og tannlege timer, samt treningstider og kamp tider til ungene henger på kjøleskapet.
Dette funker ganske bra, er ikke så mye jeg glemmer hele tiden nå,
bare handle lappen, den får jeg aldri med meg.