Om å ha tillit til legen.. Hypokonderi.

[Tone]

Jeg er utrolig glad for at min lege tar meg på alvor, etter alt jeg leser om her inne. Han er gull verdt!
I 2004 ble jeg deprimert og begynte med antidepressiva. Det hjalp på det psykiske, men ikke det fysiske som jeg følte ble bare verre og verre. (Håravfall, sliten, trøtt, sov mye, vonde knær etc).
I 2006 fikk jeg struma, lette en del på nett, kom over lavt stoffskifte og fant jo ut at dette var meg! Fortalte alt til legen min og han tok stoffskifteprøver med det samme. Disse var i normalområdet fikk jeg vite, men pga strumaen ville han ta nye prøver hvert år. Dette har jeg gjort, alle har vært normale.
I 2008 ble jeg igjen deprimert, begynte på antidepressiva igjen som hjalp litt på humøret. Jeg har også gått til kognitiv terapi hos ham, noe som også har gjort at det lettet litt. Men alle de fysiske symptomene er der fortsatt, noe jeg også sa til ham. Dermed lurte han på om jeg trodde det kunne feile meg noe fysisk. Jeg svarte at jeg var sikker på at alt var relatert til stoffskiftet. Jeg var redd han skulle avfeie meg, men han gikk inn og sjekket prøvene mine og så at det var stigning på TSH på den forrige prøven, men fortsatt innenfor normalområdet.
Før jeg rakk å begynne og argumentere sa han selv at det med blodprøver hadde vært omstridt helt siden boka til Hegge, og at jeg gjerne kunne prøve Levaxin en periode om jeg ville det. Men jeg måtte ikke sette all min lit til det, siden det like gjerne kunne være depresjonen som ga meg symptomene. Jeg skulle tilbake dagen etter for nye stoffskifteprøver og så kunne jeg begynne å ta Levaxin.

Etter en uke merket jeg forbedring, som varte en uke og så begynte håret å falle av igjen. Snakket da med legen igjen, og jeg kunne få doble dosen. En uke til gikk og jeg merket stor forbedring. Jeg har vært full av energi i en uke nå, men i dag er jeg sliten igjen. ikke har jeg merket tegn på overdosering heller.

Jeg skal til legen igjen neste uke, og jeg må si jeg er spent på hvordan han vil ta det videre. Jeg er overbevist om at han vil høre på meg, når jeg sier jeg vil ha FT4 opp i øvre tredjedel. Han tar heldigvis symptomene mine på alvor. Jeg skjønner nå at jeg kan være utrolig glad som har en sånn lege, når jeg ser hva mange av dere må slite med.

[Vigdis]

Jeg opplever også at jeg har en fantastisk lege. Jeg har kranglet, skreket, grått og skrevet rasende brev til ham. Og han har lyttet og bedt om unnskyldning når jeg har reagert på ting han har sagt.

Selv om han ikke vil sette seg inn i Armourproblematikken, sier han at det er mitt valg, og ber meg ta det med videre når jeg skal til endo. Og jeg har bedt om at han følger meg opp, og sagt at jeg tar ansvar for mitt valg med Armour.

Men da jeg fikk diagnosen hypo, var jeg hos en annen lege som ga meg thyroxin og null informasjon. Da jeg noen år senere satt og gråt og var deprimert, skrev han ut antidepressiva, uten noe mer informasjon eller hjelp. Da jeg kom tilbake ett år senere, og satt og gråt, så han i journalen, sa, men tok du ikke tablettene jeg ga deg da? Da skjønte jeg at jeg bare måtte bytte lege.

Så da jeg begynte hos ham jeg går hos nå, tenkte jeg at tyve år og nesten like mange leger, endelig har jeg funnet en jeg kan prate med. Og vi kan diskutere. Av og til synes jeg at han sier dumme ting, ting som er feil, og kan si det til ham. Og han lytter. Vi må jo ikke alltid være enige! Jeg opplever at han respekterer meg. Han ser ikke ned på meg. Det er viktig!

Da jeg skulle opereres for Hashimotos, kom jeg til en lege på Bærum. Det første han sa, før han hilste, var: Så stygg du er! Her trengs det plastiske operasjoner! Jeg var helt i sjokk! For å forklare, jeg har hatt kreft på halsen, og har en hals som er bare min egen anatomi, men som jeg har levd med, og lært meg å akseptere at det er slik jeg ser ut.

Så å møte et slikt menneske som han, det glemmer jeg ikke! Jeg var kjempeglad da han fant ut at på grunn av arrvev på halsen var jeg for vanskelig for ham, så han sendte meg videre til Riksen. Jeg tenkte at ham vil jeg ikke la skjære i meg, han er jo ikke til å stole på!

Så noen av standen har ikke folkeskikk! Når jeg møter sånne leger, tenker jeg at de burde heller være patologer, for de har jo ikke kunnskap og evne til å møte levende mennesker!