Dette minner mye om historien bak Ignaz Philipp Semmelweis

[Elbeth]

Så hellere noget andet, uanset at det er op ad bakke, som meget træffende er sagd af Mahatma Ghandi: : "Først ignorerer de dig, så ler de af dig, så bekæmper de dig, og til sidst vinder du!"

Dette minner mye om historien bak Ignaz Philipp Semmelweis, den ungarsk-østerrikske legen som i 1848 påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber. Medisinstudentene arbeidet daglig med lik av kvinnene som døde i barselseng. Med uvaskede hender gikk de rett over på å undersøke friske fødende og overførte dermed infeksjoner. (Årsaken til infeksjonene og bakteriene, var dengang ennå ikke kjent). Jordmødrene derimot jobbet på en annen avdeling og kom verken i kontakt med lik eller utførte vaginale undersøkelser.
Først ignorere de deg
Men på tross av sin suksess med renslighet, oppnådde hans arbeide liten anerkjennelse blant andre leger. Selv medisinerstudenter syntes rensligheten var unødvendig og leger nektet å gå med på at det var de som forårsaket sykdom og død.
Så ler de av deg
Selv fra 1855, da Semmelweis var professor i fødselshjelp i Pest og beskrev sine resultater og erfaringer i boken ”Die Ätiologie, der Begriff und die Prophylaxe des Kindbettfiebers” (utkom i 1861), var det få leger som støttet hans syn. I stedet ble Semmelweis ledd av og latterliggjort av sine kolleger.
Så bekjemper de deg
Til slutt brøt han sammen, og ble i juli 1865 innlagt på sinnsykehuset i Döbling utenfor Wien. (Enkelte kilder hevder innleggelsen var resultat av en intrige). Ironisk nok døde han av blodforgiftning etter en mindre sårskade han hadde fått gjennom sitt arbeid kort før innleggelsen. Han døde 13. august samme år.
Og til sist vinner du Først etter Semmelweis' død innførte den skotske kirurgen Joseph Lister i 1867 hygieniske tiltak i kirurgien, noe som førte til et dramatisk fall i dødsfall etter operasjoner.

Som følge av dette slo også hygieneprinsippene gjennom i andre deler av behandlingen av syke,
og Semmelweis' arbeide oppnådde den vitenskapelig anerkjennelse han ikke hadde fått i sin livstid!

[Admin]

Dette minner mye om historien bak Ignaz Philipp Semmelweis, den ungarsk-østerrikske legen som i 1848 påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber. Medisinstudentene arbeidet daglig med lik av kvinnene som døde i barselseng. Med uvaskede hender gikk de rett over på å undersøke friske fødende og overførte dermed infeksjoner. (Årsaken til infeksjonene og bakteriene, var dengang ennå ikke kjent). Jordmødrene derimot jobbet på en annen avdeling og kom verken i kontakt med lik eller utførte vaginale undersøkelser.

Hej Elbeth

Det er efterhånden flere steder på forummet, at du nævner Semmelweis, bl.a. som eksempel på en læge, der hele sit liv gik mod strømmen - og betalte dyrt for det, mens hans patienter... overlevede takket være hans integritet og hans kamp mod lægestandens autoriteter.

Hans navn og hans historie er ikke så kendte længere i vores tid, når almen dannelse fortrænges af interesse og deltagelse i alskens reality-TV. Dog findes hans historie beskrevet på dansk dette link. Enjoy og keep up the good work.

[Elbeth]

Hej Elbeth

Det er efterhånden flere steder på forummet, at du nævner Semmelweis, bl.a. som eksempel på en læge, der hele sit liv gik mod strømmen - og betalte dyrt for det, mens hans patienter... overlevede takket være hans integritet og hans kamp mod lægestandens autoriteter.

Hans navn og hans historie er ikke så kendte længere i vores tid, når almen dannelse fortrænges af interesse og deltagelse i alskens reality-TV. Dog findes hans historie beskrevet på dansk dette link. Enjoy og keep up the good work.

1000 takk for hele denne bakgrunnshistorien du har lagt ved

For noen år tilbake hadde jeg en disputt på e-post med professor i ernæring og lege Christian Drevon i forbindelse med lavkarbo som riktig kost i forbindelse med diabetes for å holde blodsukkeret nede, hvor han kom med en uttalelse om at løsningen å kutte i karbohydrater og spise mer naturlig fett var for enkel.

Etter å ha svart ham med en kortversjon om hvordan dr. Ignaz Semmelweis midt på 18-hundretallet, ved noe så enkelt som håndvask fikk barseldødeligheten drastisk ned på fødeavdelingen, fikk jeg til svar at han ikke ville diskutere med meg mer.
Han fikk til svar et NYTT spørsmål ......... om han var sluppet opp for argumenter....

[Vigdis]

Det finnes vel endel folkeslag som har overlevd bra på lavkarbokosthold. Inuitter for eksempel. De levde sunt og hadde vel ikke så mange sykdommer før den hvite mann kom med hvitt brød, sukker, alkohol og nye sykdommer Så det går jo fint å leve på selkjøtt og fisk i en mannsalder. Men professoren var kanskje ikke klar over dette?

[Admin]

1000 takk for hele denne bakgrunnshistorien du har lagt ved

Selv tak. Så bliver du nok også glad for at læse om den danske Niels R. Finsen, hvis forskning blev saboteret af hans lægekolleger, og støttet af.... ingeniører! Lige som Semmelweis blev Finsen anerkendt af lægestandene først efter sin død. Hans historie kan læses om her.

Egentlig underligt, at kilder til god viden bliver ikke genoptrykt, mens alskens crap gør.

[Elbeth]

Det finnes vel endel folkeslag som har overlevd bra på lavkarbokosthold. Inuitter for eksempel. De levde sunt og hadde vel ikke så mange sykdommer før den hvite mann kom med hvitt brød, sukker, alkohol og nye sykdommer Så det går jo fint å leve på selkjøtt og fisk i en mannsalder. Men professoren var kanskje ikke klar over dette?

Hei

Ja, mye er skrevet om lavkarbo og hvordan inuittene lever og alltid har levd. På KOS' hjemmeside er det mange gode lenker.
Dag Viljen Poleszynski, redaktør i helsemagasinet VOF, har skrevet mange gode artikler bl.a om steinalderkosthold og kostholdet til flere andre folkeslag:

Hentet fra KRONIKK i Tidsskrift for Den norske legeforening

Evolusjon, kosthold og livsstil
I Mysterud D V Poleszynski

Kostholdet til fortidsmenneskene varierte geografisk med klima, sesong og istider. Jegere maksimerte jaktutbyttet ved først å nedlegge store dyr med mye fett på kroppen og så plusse på med fisk, småvilt, skjell, skalldyr, ville grønnsaker og bær, insekter, nøtter og sopp. Et «steinalderkosthold» beskrives slik

1. Animalsk protein gav 30 - 40 % av totalenergi og i perioder over 50 %, mot 12 - 15 % i moderne kosthold.

2. Fettinntaket varierte fra 20 - 25 % til 70 - 80 % av matens energi uten evidens for at en høy fettandel gav dårlig helse (18). Andelen varierte med årstidene fordi vilt lagrer fettdepoter om høsten og ofte er avmagret om våren. Med unntak av nøtter og avokado inneholder planter lite fett.

3. En forholdsvis stor andel av fettet var umettet, men i tider med god tilgang på fett, spiste våre forgjengere minst like mye mettet fett som vi gjør i dag. Svin og vilt inneholder omtrent like mye mettet fett, omkring 44 - 47 % av totalen, men våre forgjengere hadde et annet forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrene enn vi har. Systematisk avl har redusert andelen lett oksiderbare omega-3-fettsyrer i korn, og billige planteoljer har økt tilgangen på omega-6-fettsyrer. Fortidsmaten gav omtrent like mye omega-6- som omega-3-fettsyrer, mens vi ofte spiser 10 ganger mer omega-6- enn omega-3-fettsyrer (en norsk undersøkelse fant et forhold på 6 : 1).

4. Fortidens kjøttbaserte kosthold inneholdt dobbelt så mye kolesterol som anbefalt i dag. Nyere studier indikerer at kolesterol i maten er uproblematisk for minst 99 % av befolkningen.

5. Våre forgjengere spiste trolig mer fiber enn dagens mennesker (se punkt 11) - minst 60 g fiber per dag mot ca. 18 g i Norge i dag. Fiberkildene var frukt, bær, nøtter og grønnsaker, ikke korn.

6. Det inneholdt maksimalt 40 energiprosent karbohydrat. Grønnsaker og frukt inneholder bare 5 - 8 %, og korn, poteter, sukker og melkeprodukter stod ikke på menyen.

7. Honning fantes, men inntaket av slike enkle sukkerarter er kun beregnet til 1 - 2 av energien, mot 20 % i dagens USA.

8. Ville planter inneholder mer vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer per energienhet enn kultiverte planter. Inntaket av slike stoffer er med nødvendighet blitt mye mindre.

9. Det inneholdt under 1 g natrium per dag fordi plantekost inneholder 10 - 20 ganger mer kalium enn natrium. Hjortekjøtt inneholder seks ganger mer kalium enn natrium, mens det f.eks. i pølser er ca. fem ganger mer natrium enn kalium.

10. Kalsiuminntaket var høyere enn i dag, selv om vi spiser mye melkeprodukter. Dessuten var inntaket av magnesium høyere (det er lite magnesium i melk, men mye i nøtter).

11. Fordi steinaldermennesker var fysisk aktive, antas jegere å ha inntatt vel 4 000 kcal per dag, mot 2 000 - 2 500 kcal for en kontorarbeider. Dermed fikk de i seg mer fett, makro- og mikronæringsstoffer enn det er mulig med dagens kosthold.

Christian Drevon hører vel heller til den siden som IKKE ser at høyfett/lavkarbo (LCHF) gir helsegevinst, selv om han har arbeidet med ernæring og fedmeproblematikk. At han høsten 2000 ledet et utvalg som utredet sammenhengene mellom vekt og helse, spesielt sammenhengen i økningen av fedme og diabetes, er jo underlig hvis ikke evolusjonsproblematikken har vært i fokus.

Jeg kan nesten ikke forestille meg hvilke "bevis" for et sunt kosthold med lavfett/høykarbo han har dratt frem i lyset i sine 200 artikler i internasjonale tidsskrifter og i over 130 artikler i norske tidsskrifter hvor emnene gjelder diett og helse.

Men i Bakvendt land, der kan alt gå an ...

[Anisa]

Så hellere noget andet, uanset at det er op ad bakke, som meget træffende er sagd af Mahatma Ghandi: : "Først ignorerer de dig, så ler de af dig, så bekæmper de dig, og til sidst vinder du!"

Dette minner mye om historien bak Ignaz Philipp Semmelweis, den ungarsk-østerrikske legen som i 1848 påviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel på håndhygiene og utbredelsen av barselfeber. Medisinstudentene arbeidet daglig med lik av kvinnene som døde i barselseng. Med uvaskede hender gikk de rett over på å undersøke friske fødende og overførte dermed infeksjoner. (Årsaken til infeksjonene og bakteriene, var dengang ennå ikke kjent). Jordmødrene derimot jobbet på en annen avdeling og kom verken i kontakt med lik eller utførte vaginale undersøkelser.
Først ignorere de deg
Men på tross av sin suksess med renslighet, oppnådde hans arbeide liten anerkjennelse blant andre leger. Selv medisinerstudenter syntes rensligheten var unødvendig og leger nektet å gå med på at det var de som forårsaket sykdom og død.
Så ler de av deg
Selv fra 1855, da Semmelweis var professor i fødselshjelp i Pest og beskrev sine resultater og erfaringer i boken ”Die Ätiologie, der Begriff und die Prophylaxe des Kindbettfiebers” (utkom i 1861), var det få leger som støttet hans syn. I stedet ble Semmelweis ledd av og latterliggjort av sine kolleger.
Så bekjemper de deg
Til slutt brøt han sammen, og ble i juli 1865 innlagt på sinnsykehuset i Döbling utenfor Wien. (Enkelte kilder hevder innleggelsen var resultat av en intrige). Ironisk nok døde han av blodforgiftning etter en mindre sårskade han hadde fått gjennom sitt arbeid kort før innleggelsen. Han døde 13. august samme år.
Og til sist vinner du Først etter Semmelweis' død innførte den skotske kirurgen Joseph Lister i 1867 hygieniske tiltak i kirurgien, noe som førte til et dramatisk fall i dødsfall etter operasjoner.

Som følge av dette slo også hygieneprinsippene gjennom i andre deler av behandlingen av syke,
og Semmelweis' arbeide oppnådde den vitenskapelig anerkjennelse han ikke hadde fått i sin livstid!

Eftertiden har desværre vist, at "vitenskapelig anerkjennelse" er langt fra nok, når flertallet af fodfolket blandt læger hverken lytter eller lærer. Dr. Ignaz Semmelweis døde i 1865.

73 år efter, døde mødre fortsat i barselsenge af samme årsager som Semmelweiss omsider opnåede anerkendelse for efter sin død: dårlig hygiejne på hospitalerne.

Min yndlingsforfatter Paul de Kruif har skrevet nok den bedste biografi af Semmelweis (Men Against Death 1932), men han skrev også, blandt et hav af andre bøger om medicinens historie, bogen "The Fight for Life" i 1938 og to år efter, i 1940, er store dele af denne bog blevet til en film, dramadokumentar med samme titel.

"The Fight for Life - FDR Presidential Library 1940 - Video 352 - Directed by Pare Lorentz. Review Summary: The Fight for Life was documentary filmmaker Pare Lorentz' first "dramatic" film, utilizing the talents of several top New York stage actors. A tribute to the Chicago Maternity Center and its efforts to provide the best possible care for destitute mothers, the film is based on the book of the same name by Paul de Kruif."

Min pointe er, at fordi noget er medicinsk videnskabeligt bevist, fornuftigt, klogt eller bare det "rette" - betyder det ikke automatisk, at det også bliver læst om, reflekteret over, overvejet eller taget i anvendelse, uanset hvor mange liv går til spilde i så fald. No other professionals has it so hard to change their opinions than doctors, whether it's about TSH or washed hands.